1. Home
  2. Sosiologi og sosialantropologiChevronRight
  3. KulturforståelseChevronRight
  4. Familie- og slektskapsordningerChevronRight
  5. Matrilineære slektskapssystemerChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Matrilineære slektskapssystemer

Studier viser at det finnes flest patrilineære og matrilineære folkeslag i verden. I denne teksten skal vi se nærmere på matrilineære slektskapssystemer, og vise et eksempel på et matrilineært folkeslag.

Et fotografi av en kvinne med to barn.

Slektskap gjennom morslinjen

I matrilineære slektskapssystemer blir morslinjen av slekten prioritert. Det betyr at slektsgruppen din består av de som er i slekt med mor, mors mor, mormors mor og så videre. Gruppen kan bestå av både mannlige og kvinnelige slektninger. Du er med andre ord knyttet – med blodsbånd – til din mors slekt, og det er gjennom henne at slekten blir regnet.

Det kan virke som om du i et slikt system ikke har andre slektninger enn de som tilhører morslinjen, men det stemmer selvfølgelig ikke. I matrilineære systemer kan du også ha en relasjon til din fars familie, men du identifiserer deg spesielt med morslinjen.

Tro kopi?

Så langt virker matrilineære slektskapssystemer som tro kopier av de patrilineære systemene. Det er heller ikke rart at vi tenker i de baner, men speilbildet er ikke så åpenbart som ved første øyekast.

Som i patrilineære systemer, sitter også menn (ofte) øverst på maktstigen, både når det kommer til politisk makt, økonomi og rettigheter. Så selv om slekten regnes gjennom kvinnen, betyr ikke det at kvinner nødvendigvis har større eller mer makt enn menn. Det er en vanlig misforståelse at man forveksler matrilineære samfunn med matriarkatiske samfunn.

Overføring av rettigheter

Det er ikke bare maktperspektivet som er med på å skille matrilineære fra patrilineære folkegrupper. Rettigheter og privilegier kan også bli overført mellom menn. Her er det imidlertid et stort men. Selv om overføringen går fra mann til mann, er det ikke uvesentlig hvilken mann det er snakk om. Hos matrilineære folkeslag kan overføringen foregå fra mors bror til deg. Altså, fra din onkel til deg. Dette betyr at rettigheter og lignende blir overført mellom mannlige slektninger i morslinjen. Selv om dette ikke behøver å være en regel, så skjer det ofte. Det er en signifikant forskjell fra de patrilineære systemene, hvor farslinjen spiller en viktig rolle.

Trobrianderne

I sin bok Små steder – store spørsmål (2004) nevner Thomas Hylland Eriksen befolkningen på Trobrianderøyene i Papua Ny-Guinea som et eksempel på et matrilineært folkeslag.

Trobrianderne er tradisjonelt sett hagebrukere. De lever av det de produserer selv, og en av deres viktigste matsorter er rotfrukten jams. Man skulle tro at befolkningen i et slikt levesett stort sett produserte all mat til seg selv og sin egen husholdning, men det behøver ikke nødvendigvis være tilfelle. Hos trobrianderne dyrker husholdet jams til sine matrilineære slektninger. Husholdets mann gir ofte jams til sine søstre.

Det virker altså som om hvert hushold er avhengig av å motta mat fra sine matrilineære slektninger, og at trobrianderne er ganske enkle i matveien. Spesielt hvis det kun er snakk om jams. Her er det viktig med noen avklaringer.

Selvfølgelig spiser trobrianderne annen mat enn bare jams. Noe annet hadde vært påfallende. De kan også dyrke det til eget forbruk (noe kvinner også gjør). I tillegg kan de gi jams til andre slektninger enn til de matrilineære, og mannen kan gi bort jams som hans kone har fått av sine brødre. Bildet er med andre ord ikke så svart-hvitt som man først skulle tro.

Men hvorfor gir de jams til sine matrilineære slektninger? Er det bare for å være snill med søstrene sine? Det kan vi selvfølgelig ikke utelukke, men gavene har også en annen og mer politisk grunn. Ved å gi jams til sin søster (og dermed sin svoger) kan han få nyttige allierte. Siden det er mannen som har ansvaret for jamsen, skylder han svogeren en tjeneste, og den tjenesten kan for eksempel betales i politisk lojalitet. Her kan man kanskje påstå at jo flere svogere, jo bedre er det.

I tillegg har jamsen en økonomisk side. Hvis du klarer å opparbeide deg nok jams, kan det brukes til å investere i nyttige redskaper og objekter som gir deg status.

Litteraturliste

Eriksen, Thomas Hylland (2004): Små steder – store spørsmål. Innføring i sosialantropologi. Oslo: Universitetsforlaget.

Læringsressurser

Familie- og slektskapsordninger

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter