Hopp til innhold

  1. Home
  2. Sosiologi og sosialantropologiChevronRight
  3. SosialiseringChevronRight
  4. Sosial atferd og sosialt systemChevronRight
  5. Erving Goffmans rollespillChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Erving Goffmans rollespill

Hvorfor oppfører folk seg slik som de gjør? Dette er noe antropologer ofte har vært nysgjerrig på. Her skal vi se litt nærmere på en av de mest innflytelsesrike forskerne på området, nemlig Erving Goffman.

En illustrasjons av en blid og en sur maske.

Status

Før vi går nærmere inn på Goffmans teorier, må vi klargjøre noen innledende begreper. Disse begrepene er viktige for å i det hele tatt forstå hva Goffman snakket om.

Alle mennesker har noen statuser. Den sosiale personen er på mange måter bygd opp av disse statusene. En status er et gjenkjennelig trekk ved en person. Disse trekkene har visse plikter og rettigheter knyttet til seg. Lærer, far, brannmann, bussjåfør og søster er eksempler på statuser.

Siden en person er bygd opp av statuser, betyr det at hun kan ha flere statuser samtidig. Hvilken status som er relevant er selvfølgelig avhengig av situasjonen hun befinner seg i. Hvis du arbeider som lærer, er det ingen vits å spille ut statusen lærer i bursdagsselskapet til barnet ditt. Da er du der som mor eller far, fremfor noe annet.

I tillegg har de fleste statuser en forventet oppførsel knyttet til seg. Alle forventer at en lege, en lærer eller en butikkansatt skal oppføre seg på en spesiell måte. En butikkansatt skal for eksempel hjelpe kundene når det er behov for det.

Noen statuser er det derimot ikke mulig å ha noen standardforklaring på. Hva er fasiten på statusen som kjæreste? Gjennom et langvarig kjærlighetsforhold vil du alltid finne nye elementer ved statusen. Her er alltid noe nytt å oppdage, fremfor andre og mer forutsigbare statuser.

Noter

Hvilke statuser har du? Skriv ned ti eksempler.

Roller

Når du har en bestemt status, legger det klare føringer for hvordan du skal oppføre deg. Det er her rollene kommer inn i bildet. Rollene er hvordan du skal oppføre deg når du har en bestemt status.

Tenk deg at du er en lege på et sykehus. Hvis dét er statusen din, så er rollen det du faktisk gjør som lege. Rollen er med andre ord hvordan du snakker, ter deg og oppfører deg som lege.

I og med at hver status har visse plikter knyttet til seg, betyr det at du ikke står fritt til å oppføre deg som du vil. En sjaman forventes for eksempel kunne kontakte åndeverden, en konge kan ikke besøke puber i tide og utide, og legen skal kunne svare på medisinske spørsmål. Hvis du ikke oppfyller kravene som stilles til en status, kan du rett og slett bli straffet for det. Skulker en elev timen, vil hun få fravær, hvis en bussjåfør fikler med telefonen mens han kjører, vil han få bot.

Alt dette gir hverdagen, og møtet med ulike statuser, en viss forutsigbarhet. Vi vet for eksempel hvordan en bussjåfør forventes å oppføre seg.

Tenk over

Har du noen gang møtt noen som ikke har oppført seg slik som du hadde forventet?

Dette betyr for øvrig ikke at vi med pinlig nøyaktighet kan forutse hvordan en bussjåfør, far eller barnehagelærer skal oppføre seg. Hver status har også et visst handlingsrom. Hvordan rollen utspilles, vil ha like mange variasjoner som det finnes mennesker som innehar statusen. Hver status har med andre ord et visst spillerom. Ingen mødre, lærere eller værmeldere oppfører seg vel på nøyaktig samme måte?

Goffmans rollespill

Vi har til nå fastslått at en person kan bestå av ulike statuser, og at rollen er hvordan man utspiller statusen. Ifølge Goffman kan vi manipulere statusene våre og spille dem på en slik måte at de virker til vår fordel. Dette betyr at vi planlegger hvordan vi skal spille ut statusen vår. Oppførselen vår er ikke nødvendigvis naturlig, men heller et resultat av planlegging. Sånn sett ønsker vi å styre hva slags inntrykk de andre får av oss. Dette kaller Goffman for inntrykkskontroll (impression management).

For å forklare hvordan vi planlegger og manipulerer statusene våre, tar Goffman ofte i bruk begreper fra teaterverdenen. For ham er dette nærmest som et rollespill å regne, og han skiller mellom situasjoner som foregår backstage og frontstage.

Backstage er de områdene hvor vi ikke behøver å forholde oss til noen andre, samtidig som vi i ro og mak kan planlegge hvordan vi skal spille ut statusen vår på best mulig måte. Det er backstage vi legger strategiene for best å kontrollere de inntrykkene andre får av oss. For eksempel når vi øver på en muntlig presentasjon, eller en tale foran speilet hjemme. Begge har det formål at vi ønsker å fremstå på en spesiell måte, og det er dét vi øver på. Vi vil kontrollere hvordan de andre oppfatter oss. Akkurat som en skuespiller ønsker å påvirke publikum.

En illustrasjon av en mann som øver foran et speil.
Det er backstage vi øver på hvordan vi skal kontrollere de andres inntrykk av oss.

Da sier det seg kanskje selv at utførelsen av statusen foregår frontstage. Dette er situasjoner hvor vi må spille ut det vi har planlagt. Hvis du har øvd på en festtale hjemme på stuegulvet, vil selve festen og talen være det Goffman kaller for frontstage, eller scenen. Det er nå det gjelder, det er her alt du har øvd på skal til pers, og det er i slike situasjoner du skal forsøke å kontrollere det inntrykket andre får av deg.

Ifølge Goffman er altså en stor del av oppførselen vår planlagt. Vi ønsker å kontrollere hvordan andre oppfatter oss, og til en viss grad spiller vi noen ganger et skuespill.

Tenk over

Kommer du på noen situasjoner hvor du virkelig har planlagt hvordan du skal oppføre seg? Situasjoner hvor du har forsøkt å påvirke hvordan andre mennesker skal oppfatte deg?

Begreper

  • Status: Den sosiale personen består av statuser, som sønn, lærer, lege, bussjåfør, mor og så videre.
  • Rolle: Hvordan vi oppfører oss innenfor en status.
  • Inntrykkskontroll: Når vi forsøker å kontrollere det inntrykket andre får av oss.
  • Backstage: Når vi planlegger hvordan vi skal oppføre oss.
  • Frontstage: Når vi forsøker å oppføre oss slik som planlagt.

Litteraturliste

Eriksen, Thomas Hylland (2004): Små steder – store spørsmål. Innføring i sosialantropologi. Oslo: Universitetsforlaget.

Læringsressurser

Sosial atferd og sosialt system