Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Funksjon og tilpasningChevronRight
  4. Formering hos dyrChevronRight
  5. Formering hos pattedyrChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Formering hos pattedyr

Alle pattedyr har indre befruktning. De fleste føder levende unger, men vi finner også noen arter som legger egg. Morkakedyr er den største gruppa av pattedyr. Morkaken er det organet som forsyner fosteret med næring og oksygen fra moren, og som gjør det mulig med forlenget indre svangerskap.

Gaupeunge ser nysgjerrig mot kampera. Foto.

Fellestrekk

Rådyrkalv som dier. Foto.
Alle pattedyr har kjertler (patter) som produserer melk og hvor ungene dier – derav navnet pattedyr.

Pattedyrene er en gruppe med store variasjoner. De lever både i vann, i luften, under jorda, i trærne og på bakken. De varierer også enormt i størrelse, fra en dvergspissmus på tre gram til en blåhval på to hundre tonn. Det som kjennetegner pattedyrene, og som har gitt dem navnet, er at de har melkekjertler (patter) som de dier ungene med. Fellestrekk ellers er at de er særkjønnet med indre befruktning, de er varmblodige, de er som regel pelskledde, og de puster med lunger.

Ulike grupper av pattedyr

Kloakkdyrene, som er de mest primitive pattedyrene, har mange fellestrekk med krypdyrene, blant annet ved at de legger egg.Men i motsetning til krypdyrene blir ungene til kloakkdyrene diet etter klekking.

Pungdyrunge som suger melk fra morens patter i pungen
Pungdyrunge som suger melk fra brystvorten i morens pung.

Pungdyrene, som er det neste evolusjonære steget, legger ikke egg, men de føder veldig tidlig i fosterutviklingen. Fosteret er festet til morens patter og utvikles videre i morens pung.

Morkakedyrene føder unger som i stor grad er ferdig utviklet etter et lengre svangerskap. Det lange svangerskapet er mulig siden morkaken frakter næring, gasser og avfallsstoffer mellom mor og foster.

Brunsttiden

Kronhjort med sitt harem
Kronhjort med sitt harem. En hann har flere hunner som han passer på og parer seg med i brunstperioden på høsten.

Paringen skjer i forbindelse med eggløsning. Eggløsningen reguleres hormonelt, men påvirkes av både alder, størrelse, kondisjon og ytre faktorer. Perioden hvor paring forekommer, kalles brunst. De fleste av pattedyrene lever alene og treffer artsfrender bare i brunsttiden, men hos noen arter kan parene holde sammen hele livet.

Det eksisterer en rekke ulike strategier for å vinne hunnenes gunst. Det er vanligst at hannene konkurrerer om hunnene, og at hunnene velger blant hannene.

Hannene kan slåss om hunnene, de kan vurdere hvem som er sterkest uten å gå i kamp, og de kan forsvare harem og territorier. De kan også ha utviklet spesielle trekk som får hunnene til å velge dem, for eksempel på grunn av lyder og oppvisninger.

Fosterutvikling hos morkakedyr

Etter at en av hannens sædceller har vunnet kappløpet fram til egget, vil det befruktede egget feste seg i livmoren. Her ligger det godt beskyttet inne i et væskefylt rom omgitt av en fosterhinne, som hindrer uttørking. En navlestreng utvikles mellom morkaken og navlen til fosteret. Gjennom denne forbindelsen utveksler mor og foster avfall, næring og gasser ved diffusjon.


Drektighetstiden (fra eggets befruktning og fram til fødsel) varierer fra art til art. Drektighetstiden er som oftest kort hos små arter og lang hos store. Hos enkelte arter har de også noe som kalles forsinket fosterutvikling, der det befruktede egget blir holdt igjen litt før det fester seg i livmoren.

Tabell over drektighetstid hos ulike pattedyr

Art Drektighetstid i dager
Vannspissmus
18-22
Hare 48-52
Ekorn cirka 38
Piggsvin 30-49
Bever cirka 105
Sau 150
Rødrev 52-54
Blåhval 300-365
Menneske cirka 280
Moskus cirka 250
Rein cirka 220

Dette er en tilpasning til å gå svanger og føde unger på den mest gunstige årstiden og er relativt vanlig hos hjortedyr og mårdyr. Flaggermusene har ikke forsinket fosterutvikling, men hunnen lagrer sædcellene i kroppen inntil forholdene er så gunstige at eggløsningen kan settes i gang. Selve befruktningen skjer altså ikke før i mai–juni selv om paringen skjedde høsten før.

Yngelpleie

De fleste pattedyr får relativt få avkom som hver krever store investeringer, og da hovedsakelig fra mor (svangerskap og amming). Det er derfor ikke uvanlig at hannene stikker fra omsorgen for å pare seg med nye hunner, noe som gjør at monogami ikke er så utbredt.

Hunnbjørn med sine to avkom. Foto.
Hunnbjørn med bjørneunger.

Hos rovpattedyr som bjørn og gaupe fødes ungene nakne, blinde og hjelpeløse, og de må vernes i et hi. Ved fødsel er bjørneungene bare 300–500 gram, men når de forlater hiet etter fire måneder, er de fire kilo. Hos andre arter, som hos hjortedyr, er ungene i stand til å følge moren raskt etter fødsel, men de dier i en lengre periode. Når ungene er selvstendige, er de ofte også utvokst.

Flaggermusmødrene flytter sammen i store ynglekolonier for å føde. Ungene fødes blinde og nakne, men etter tre til fem uker er de avvent og flyvedyktige. Da drar mor videre til fordel for ny kurtise og paring. Hos primatene er omsorgen for ungene høyt utviklet, og ungene holder sammen med de voksne i en mye lengre periode.

Læringsressurser

Formering hos dyr

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

  • LearningPath

    Raudåte

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for læringssti.

SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Hvorfor blir det så mange lakselus?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Sjøløveunge dier

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter