Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Funksjon og tilpasningChevronRight
  4. Formering hos dyrChevronRight
  5. Formering hos fuglerChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Formering hos fugler

Dinosaurene døde egentlig aldri helt ut, men lever den dag i dag som fugler. Fuglene har spredd seg over alt på jorda og viser et mangfold av formeringsstrategier. Med avanserte paringsritualer og ved å legge ned mye energi og tid i egglegging, ruging og yngelpleie sikrer de avkommets overlevelse.

Gråspurv hann og hunn som kopulerer

Hva særpreger fuglene?

Slik tror man dinosauren Bonitasaurus dinosaurs formerte seg og la egg i reir. Illustrasjon.
Fuglenes forfedre er dinosaurer som utviklet evnen til å sveve.

Fuglenes forfedre var dinosaurer som utviklet evnen til å sveve. I dag er fuglene de eneste virveldyrene som kan bevege seg i luften. Knoklene er hule, noe som minsker vekten. Et system av luftsekker og en svært hurtig hjerterytme sørger for effektiv gassutveksling og blodsirkulasjon.

Som dyregruppe er fuglene en evolusjonsmessig suksess. De har spredd seg over hele jorden, tilpasset seg nesten alle miljøforhold og klarer å formere seg effektivt nesten over alt. I dag er det menneskenes ødeleggelse av naturlige habitater som er den største trusselen mot fuglene.

Paring og paringsadferd

Fuglene er særkjønnede. Begge kjønn har kloakk, som er en felles åpning for kjønns- og ekskresjonsprodukter. Hunnen har en eggleder og eggstokk på venstre side av kroppen, mens hannen har to testikler og to sædledere som munner ut i kloakkåpningen. Når fuglene parer seg, settes kloakkåpningene mot hverandre og sædceller blir overført til hunnfuglens eggleder (kloakk-kyss).

Polarsvømmesnipe (Phalaropus fulicaria) har omvendte kjønnsroller. Hunnen er den mest fargerike. Her er et par på tundra i Alaska, USA. Arktis, arktisk dyreliv. Foto.
Polarsvømmesnipen har omvendte kjønnsroller. Det er hunnen som i sine kraftige farger kurtiserer og forsvarer territoriet, mens hannen ruger ut eggene og mater ungene.

Mange fugler utfører kompliserte og spektakulære paringsritualer før selve paringen finner sted. Paringsadferden kan omfatte forandring i fjærdrakt og farger, sang, spill, dans og bevegelser både på bakken og i luften. Paradisfuglene på Papua Ny-Guinea står i så måte i en særstilling. Selv om det finnes unntak, er det vanligvis hannfuglen som utvikler de mest praktfulle fargene og formene. Hunnen parer seg med hannen som har det mest imponerende utseendet og den mest overbevisende adferden. Dermed blir det hans gener som føres videre.

Noen fugler er monogame og holder sammen hele livet, mens andre er polygame og skifter partnere eller har flere partnere samtidig.

Egg og hekking

Fuglene viderefører krypdyrenes formering ved å legge egg og har utviklet en rekke størrelser, former og fargetegninger på egget. Akkurat som hos krypdyrene sørger egget for at fosteret får nok fuktighet under utviklingen.

Veverfugl med sitt unike reir som har gitt navnet til fuglen.
Reir hos veverfugl.

Noen fugler bygger kunstneriske reir, mens andre legger eggene direkte på underlaget. Hos den afrikanske strutsen, som har de største fugleeggene av alle, bygger flere hunner et felles reir hvor de legger eggene sine. Polarlomvien hekker i store kolonier på smale fjellhyller på Svalbard og andre steder i Arktis. Her er eggene så koniske at når de beveger seg, ruller de i en sirkel. På denne måten reduseres faren for at eggene faller ned fra de smale hyllene. Dette er bare to av en lang rekke tilpasninger som fuglene har utviklet for å sikre en vellykket formering.

Blåmeis og kjøttmeis er to arter i vårt nærmiljø som villig hekker i fuglekasser. Disse to småfuglene har ofte to kull hvert år der de kan få fram mellom åtte og ti unger per kull. Ved å sette opp fuglekasser kan vi hjelpe disse fuglene med formeringen.

Yngelpleie

Reir av lirype, (Lagopus lagopus) , nyklekte unger. Flakstadøy, Lofoten
Hos lirypa er det høna som ruger, men både mor og far beskytter og gir omsorg til de nyklekte kyllingene.

Når fugleeggene klekkes, er ikke ungene ferdig utviklet. Hos arter som hekker på bakken, kan ungene ofte bevege seg omkring like etter klekking. Hos andre er ungene så små og hjelpeløse like etter klekking at de må pleies av foreldrene i flere uker før de blir flyvedyktige. I enkelte tilfeller er ungene sammen med foreldrene i et år eller mer etter klekkingen.

Fuglene legger ned mye tid og energi i yngelpleie. Ungene må mates hele døgnet, avfallsstoffer må fjernes fra reiret, og reiret må beskyttes mot fiender.

Læringsressurser

Formering hos dyr

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

  • LearningPath

    Raudåte

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for læringssti.

SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Hvorfor blir det så mange lakselus?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Sjøløveunge dier

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter