Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Funksjon og tilpasningChevronRight
  4. Formering hos dyrChevronRight
  5. Formering hos krypdyrChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Formering hos krypdyr

Krypdyrene er tilpasset et liv på land og formerer seg ved egglegging. Selv om noen arter lever permanent i vann, vender de tilbake til land for å formere seg. Hoggormen er vårt mest kjente krypdyr, og en av bare tre slanger i Norge. Den parer seg om våren og føder levende unger på sensommeren.

Hun og han hoggorm. Foto.

Hva er krypdyr?

Proterogyrinus
Panserpadde.

Krypdyr, eller reptiler som de også kalles, er vekselvarme dyr. De er avhengige av temperaturen omkring seg for å fungere. De første krypdyrene utviklet seg fra urpadder (panserpadder) i karbontiden for 300 millioner år siden. Huden til krypdyr er vanntett og dekket med hornaktige skjell.

Krypdyrene samles i klassen Reptilia, der vi finner krokodiller, øgler og slanger, broøgler og skilpadder. Til sammen kjenner vi til mer enn 8200 arter. Av disse finnes bare fem arter i Norge: firfisle, stålorm, hoggorm, buorm og slettsnok.

Krypdyrene er tilpasset et liv på land, og mange arter lever her hele livet. Noen arter har vendt tilbake til vann og lever der permanent, mens andre oppholder seg vekselvis på land og i vann. Under formeringen kryper imidlertid de fleste tilbake på land for å legge egg.

Krypdyrenes formering

Egg av nilkrokodille. Foto.
Egg fra nilkrokodille.

Krypdyrene ble den første dyregruppa som gjorde seg helt uavhengig av vann under formeringen. De legger egg på land, og fuktigheten som fosteret trenger, finnes i egget. Eggene legges gjennom en en felles åpning for både kjønnsprodukter og avfallsstoffer.

Som regel graver krypdyrene eggene sine ned i sand eller jord, slik som krokodiller og havskilpadder gjør. Ungene som klekkes, er miniatyrer av de voksne. Hos krokodiller er temperaturen under fosterutviklingen en avgjørende faktor for å bestemme kjønnet til avkommet. Lav temperatur gir hunner, mens høy temperatur gir hanner. Det er snakk om bare et par graders variasjon i temperaturen.

Yngelpleie

Noen krypdyr har en enkel form for yngelpleie. Krokodillemoren graver fram ungene når hun hører lyder i sanden fra de nyklekte ungene. Så bærer hun dem varsomt i munnen ned til vannet, hvor de vokser videre.

Unge av havskilpadde
Nyklekket havskilpadde.

Havskilpaddene lever permanent i havet, men vender tilbake til land for å legge egg. Hvert år på bestemte tider kryper de store reptilene opp på strendene. Hunnene graver groper i sanden hvor de legger 50–200 myke, læraktige egg. Etter eggleggingen graver moren sand over eggene og kryper tilbake til havet. Når eggene klekkes, er ungene overlatt til seg selv. De graver seg ut av hulen og må karre seg til havet på egen hånd.

Mange slanger og øgler har utviklet formeringen et skritt videre ved å la embryoet utvikle seg inni kroppen. Enten kan eggene med det ferdig utviklede embryoet legges like før de skal klekkes, eller så kan de klekkes inni kroppen slik at moren føder levende unger.

Formering hos hoggorm

Hoggorm
Hoggorm.

Hoggormen (Vipera berus) er vårt mest kjente krypdyr. Hunnene blir kjønnsmodne når de er fire år gamle og kan formere seg hvert andre år. I Norge foregår formeringen i april–mai. Mange hanner kan kjempe i timevis for å vinne hunnens gunst. Den vinnende hannen parer seg med hunnen i flere timer. Hoggormene har indre befruktning (uavhengig av vann) som hos andre krypdyr.

Hunnen er drektig i 60 til 100 dager før hun føder inntil 20 unger, vanligvis i august–september. Fødselen skjer ofte i steinurer eller inni små huler. Eggene klekkes i hoggormens buk, og ungene fødes i en gjennomsiktig hinne som de selv må komme seg ut av.

Fødselen er svært energikrevende for hunnen, som taper opp til halvparten av vekta under svangerskapet. Mange hoggormer dør etter fødselen. Noen har kun ett svangerskap i løpet av livet, mens andre kan få unger 4–5 ganger.

Læringsressurser

Formering hos dyr

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

  • LearningPath

    Raudåte

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for læringssti.

SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Hvorfor blir det så mange lakselus?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Sjøløveunge dier

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter