Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Funksjon og tilpasningChevronRight
  4. Formering hos dyrChevronRight
  5. Formering hos amfibierChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Formering hos amfibier

Amfibiene er tallrike i varme land, men vi har bare 6 arter i Norge. Evolusjonsmessig er amfibier interessante fordi de representerer overgangen fra vann til land. De voksne dyrene lever på land, men vender tilbake til vann for å formere seg. I livssyklusen gjennomgår de en fullstendig forvandling.

Frosk og froskeegg. Foto.

Hva er amfibier?

Amfibier er virveldyr som lever på land, men som vender tilbake til vann for å formere seg. Ordet amfibios betyr «flere liv» og viser til at de i løpet av livssyklusen sin lever i to helt forskjellige miljøer, på land og i vann. Til amfibiene hører frosk og padder, salamandere og ormepadder. Et liv både på land og i vann krever tilpasninger – særlig med tanke på gassutveksling.

Rana arvalis
Spissnutefrosk.

I Norge finnes det bare seks arter amfibier: norpadde, spissnutefrosk, damfrosk, buttsnutefrosk, storsalmander og småsalamander. Damfrosken er «kritisk truet» og er bare kjent fra to til tre små tjern i Aust-Agder, mens spissnutefrosken og småsalamanderen begge har status «livskraftig» i Artsdatabanken. Den største trusselen for amfibiene våre er habitatødeleggelse.

Livssyklus med metamorfose

Selv om variasjonen i livssyklusen hos amfibier er stor, har de fleste arter en livssyklus som inkluderer metamorfose (fullstendig forvandling). Med få unntak har frosk og padder ytre befruktning, mens salamandere har indre befruktning. Eggene legges i vann og er omgitt av et gelélignende stoff som er gjennomtrengelig for vann og gasser. Stoffet trekker til seg vann, sveller ut og gir beskyttelse til egget.

Sammenlikning av livssyklus hos frosk og salamander. Illustrasjon.
Livssyklus hos frosk og salamander.
Liten salamanderlarve med utvendige gjeller svømmer på grunt vann.
Ung larve av småsalamander. Salamanderen beholder halen hele livet, men de utvendige gjellene forsvinner.

Larver

Eggene klekkes til larver (kalles rumpetroll hos frosk) som er tilpasset et liv i vann. De har gjeller og primitive lunger til gassutveksling, finner til å bevege seg med og en hale som er lengre enn selve kroppen.

Metamorfose

Larvene lever i vann til de gjennomgår metamorfose, en forvandling som er styrt av hormonene tyroksin og prolaktin. Når metamorfosen inntrer, blir gjeller, finner og andre organer tilbakedannet. Lungene blir nå fullt utviklet og overtar gassutvekslingen sammen med huden. Det blir dannet lemmer og munndeler, og rumpetrollene forvandles til en miniatyr av det voksne amfibiet.

Et rumpetroll gjennomgår fullstendig forvandling til frosk. Foto.
Metamorfose hos frosk.

De unge individene begynner et liv på land, og i løpet av noen år vokser de opp til kjønnsmodne individer som vender tilbake til vann for å formere seg.

En overgang fra vann til land fører også til at amfibiene fullstendig forandrer livsstil. Mens rumpetroll vanligvis spiser mikroskopiske alger og annet plantemateriale som de filtrerer fra vannet, vil mange amfibier bli kjøttetere (karnivorer) på land og livnære seg av insekter og andre små, virvelløse dyr.

Formering hos padda

Ei padde kommer opp fra sitt skjulested i jorda mellom lyngplanter.
Padde i jordhule.

Om høsten går de voksne paddene (norpadde, Bufo bufo) i dvale og overvintrer på frostfrie steder som i huler under bakken, under vedstabler eller lignende. Tidlig om våren svermer paddene til yngleplassen i et lite ferskvann.

Les mer

Paddene bruker samme sted til formering år etter år. Hannene ankommer først og oppholder seg ved og i vannet i flere dager eller uker før hunnene ankommer. Nå kan man høre hvordan paddene kvekker for å tiltrekke seg hunnene og markere styrke. Når hunnene innfinner seg, klynger flere hanner seg rundt en hunn for å vinne retten til å befrukte eggene. Formeringsritualene skaper stress og krever så mye energi at flere dør før de klarer å reprodusere. I en kort og hektisk periode kan noen tjern ha mange slike paddeklynger.

Den seirende hannen blir sittende på ryggen av den mye større hunnpadda som begynner å legge egg i lange, doble, geléaktige remser. Eggremsene kan være så lange som 4,5 meter og inneholder opptil 6000 egg. Eggene klekkes til rumpetroll i løpet av to til tre uker. Etter tolv uker har larvene gjennomgått metamorfose og ser ut som padder, men er ikke mer enn 1,5 cm lange.

Læringsressurser

Formering hos dyr

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

  • LearningPath

    Raudåte

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for læringssti.

SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Hvorfor blir det så mange lakselus?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Sjøløveunge dier

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter