Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Funksjon og tilpasningChevronRight
  4. Formering hos dyrChevronRight
  5. Formering hos nesledyrChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Formering hos nesledyr

Nesledyrene er enkelt bygget, men har mange ulike måter å formere seg på. De har alt fra kjønnet formering hos enkelte koraller og generasjonsveksling hos glassmaneten, til ukjønnet formering hos anemonene.

Glassmaneter. Foto.

Hva er nesledyr?

Tangblomst, Clava multicornis
Den lille hydroiden Clava multicornis (tangblomst) lever øverst i fjæra og vokser ofte i små kolonier på tang og tare.

Nesledyrene hører til rekken Cnidaria, der vi finner koraller og anemoner, små hydroider og frittlevende maneter. De aller fleste lever i havet, men noen få hydroider finnes i ferskvann. Nesledyrene er svært enkelt bygget med tre cellelag og uten indre organer. Navnet har de fått fordi de inneholder stikkende nesleceller som lammer byttedyr og kan svi kraftig ved berøring.

Les om tropiske koraller og nesledyr i våre farvann

Tropiske koraller

Korallrev fra Fiji
Korallrev på Fijiøyene i Stillehavet som er tørrlagt ved lavvann.

De grunne, varme tropiske havene er levestedet til mange steinkoraller. Gjennom et samliv med encellede alger utnytter de sollyset og bygger imponerende korallrev ved å binde kalsium fra vannet. Sammen med korallpolyppene lever det mange andre virvelløse dyr og fargerike fisker her. Korallrevene er havets mest mangfoldige økosystem, men revene er nå sterkt truet av global oppvarming.

Nesledyr i våre farvann

Lophelia dypvannskoraller. Foto.
Steinkorallen Lophelia pertusa danner rev på dypt vann langs norskekysten og i alle andre dyphav. Dypvannsrevene er tilholdssted for mange andre organismer, men de vokser svært sakte.

Langs norskekysten finner vi dyphavskoraller som også bygger rev. Korallrevene på kontinental-sokkelen er våre eldste levende dyresamfunn. Noen er mer enn 8000 år gamle. I dag er mange av revene fredet, men blir allikevel utsatt for skade fra fiskeredskaper. I norske farvann kan du også finne mange nesledyr på grunt vann. På bryggepåler, steiner og på tang og tare i fjæra lever anemoner og fargerike hydroider. Om sommeren flyter store brennmaneter og de blå glassmanetene omkring i de frie vannmassene.

Nesledyras formering

Formering hos steinkorall
En steinkorall fra et tropisk korallrev gyter pakker med egg- og sædceller i de frie vannmassene.

Blant nesledyrene finner vi særkjønnede arter så vel som hermafroditter. Mange av artene formerer seg både kjønnet og ukjønnet. De fleste anemoner og koraller gyter egg- eller sædceller i de frie vannmassene hvor eggene blir befruktet. Zygoten utvikler seg til en liten, frittsvømmende larve som er dekket med cilier (planulalarve). Denne slår seg ned på bunnen og vokser opp til et nytt nesledyr.

På korallrevene ved Australias østkyst skjer formeringen samtidig hvert år en natt i november. Da gyter millioner av korallpolypper egg- og sædceller i vannmassene. Masseformeringen blant de tropiske korallene er et spektakulært skue, og styres først og fremst av vanntemperaturen og månelyset.

Knoppskyting hos Hydra. Illustrasjon.
Hydraen lever i ferskvann. Den formerer seg ukjønnet ved knoppskyting. En knopp utvikler seg helt til den har blitt et voksent individ, før den brekker av og etablerer seg et annet sted.

Nesledyr kan formere seg ukjønnet på ulike måter. Anemonene kan dele seg i to eller snøre av vevsbiter fra fotskiven og på den måten klone nye, genetisk identiske individer. Noen anemoner er vivipare, som betyr at nye individer utvikler seg inni morindividet som så «føder» levende unger. Hesteaktinien, som er ganske vanlig i tidevannssonen langs norskekysten, er et eksempel på dette. Den danner unger ved å avsnøre vevsbiter eller ved partenogenese (utvikling av ubefruktede egg), mens kjønnet formering ennå ikke er kjent hos arten.

Generasjonsveksling

Mange maneter og hydroider veksler mellom ukjønnet og kjønnet formering i løpet av livssyklusen sin. Dette kalles generasjonsveksling. Formering ved generasjonsveksling øker sjansen for å overleve, samtidig som den genetiske variasjonen blir ivaretatt.

Læringsressurser

Formering hos dyr

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

  • LearningPath

    Raudåte

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for læringssti.

SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Hvorfor blir det så mange lakselus?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Sjøløveunge dier

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter