Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Funksjon og tilpasningChevronRight
  4. Formering hos dyrChevronRight
  5. Formering hos flatormerChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Formering hos flatormer

Flatormer er en mangfoldig dyregruppe med både små og store arter som lever i fuktige miljøer. Felles for de fleste flatormer er at de er hermafroditter, de er altså både hann og hunn samtidig. Noen arter er parasitter på virveldyr og har kompliserte livssykluser som involverer to vertsorganismer.

Tropisk flimmerorm fra slekten Pseudobiceros

Hva er flatormer?

Flatormene hører til rekken Platyhelminthes, og flimmerormene er en klasse i denne dyrerekken. Flimmerormene er fargerike og lever fritt i havet. (små flatormer) lever i havet, i ferskvann eller i fuktige miljøer på land, som i våt jord og råtne stubber. Det finnes også noen store, riktig vakre terrestriske flatormer i tropiske strøk.

Mikroskopbilde av parasitten Gyorodactylus salaris.
Gyrodactylus salaris er en ektoparasitt som lever på laksefisker.

Flatormene omfatter også svært mange parasittiske arter i klassene bendelormer og ikter. Til iktene hører blant annet slekten Gyrodactylus, med arter som er utvendige parasitter (ektoparasitter) på fisk, og leverikten (Fasciola hepatica) som har en livssyklus der de flytter fra levra til gallegangen hos virveldyr.

Frittlevende flatormer

De aller fleste flatormer er hermafroditter, men noen få er særkjønnede. Alle flatormer kan formere seg kjønnet og har indre befruktning. Eggene utvikler seg til små individer som vokser opp til kjønnsmodne flatormer. Hos enkelte marine arter klekkes eggene til fritt-svømmende larver som utvikles til juvenile flatormer. Mange flatormer kan dessuten formere seg ukjønnet ved knoppskyting eller deling.

Parasittiske flatormer

Bendelormens scolex (hode). Foto.
Hodet til bendelormen kalles scolex.

De parasittiske artene har kompliserte livssykluser som involverer ett eller flere vertsdyr. Vi skal bruke bendelorm hos mennesker som et eksempel.

Bendelormer er et fellesnavn på en stor gruppe flatormer som lever som parasitter i kroppshulen eller i tarmen hos virveldyr. Forskjellige arter er parasitter hos ulike virveldyr. De minste bendelormene er ikke mer enn noen millimeter lange, mens de største kan bli opptil ti meter.

På hodet (scolex) sitter sugekopper eller kroker som ormen fester seg til vertsdyret med. Bendelormen tar opp næring direkte gjennom overflaten, og stjeler på denne måten næring fra vertsdyret.

Kroppen er satt sammen av små ledd der hvert ledd har hannlige og hunnlige kjønnsorganer. Selvbefruktning er vanlig, og gjør at hvert ledd kan utvikle seg til en ny bendelorm.

Livssyklus til bendelorm hos mennesker

Det er sjelden at mennesker i Norge får bendelorm i dag. I andre deler av verden, særlig i tropiske strøk, forekommer bendelorm imidlertid relativt hyppig hos mennesker. Dårlige sanitære og hygieniske forhold, samt kjøtt og fisk som ikke er godt nok varmebehandlet, øker risikoen for smitte ved opphold i andre deler av verden.

Læringsressurser

Formering hos dyr

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

  • LearningPath

    Raudåte

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for læringssti.

SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Hvorfor blir det så mange lakselus?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Sjøløveunge dier

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter