Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Funksjon og tilpasningChevronRight
  4. Formering hos planterChevronRight
  5. Formering hos karsporeplanterChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Formering hos karsporeplanter

Karsporeplantene hadde sin storhetstid for cirka 300 millioner år siden. Karsporeplantene formerer og sprer seg med sporer. Sporofytten er den dominerende fasen i generasjonsvekslingen, mens gametofytten er liten, kortlivet og vanligvis frittlevende.

Trebregner i skogen. Foto.

Generasjonsveksling hos karsporeplanter

Generasjonsveksling hos alle karsporeplanter følger det samme grunnmønsteret. Vi bruker bregnen sisselrot som eksempel:

Sisselrot-sporofytten har sporehus på undersiden av bladene samlet i sporehushoper (sori). Haploide sporer produseres ved meiose og spres med vinden når sporehusene sprekker opp. Sporene spirer til en liten hjerteformet gametofytt med både hannlige og hunnlige kjønnsorganer (anteridier og arkegonier) på undersiden.

Disse produserer hannlige og hunnlige kjønnsceller ved mitose. Den hannlige kjønnscellen er avhengig av vann for å bevege seg over til eggcellen i et arkegonium. Den befruktede eggcellen, en diploid zygote, vokser til en ny sporofytt ved gjentatte mitoser. Gametofytten visner vekk.



Sisselrot unngår selvbefruktning ved at sædceller og eggceller modnes til ulik tid, eller ved å skille ut stoffer som hemmer selvbefruktning.

Ulike grupper karsporeplanter

Karsporeplantene deles ofte i tre grupper: kråkefotplanter, snelleplanter og bregneplanter. Sporehusene er plassert ulike steder på sporofytten hos de tre gruppene.

Kråkefotplanter

Kråkefotplanter. Foto.
Stri kråkefot med sporehus samlet i aks.

Lusegras, kråkefot og jamne er eksempler på kråkefotplanter. Gruppa kjennetegnes ved at sporehusene sitter enkeltvis i bladhjørner, noen ganger i hjørnene på helt vanlige blad som hos lusegras, men oftest samlet i aksformede samlinger (strobili) på spesielle blad som bærer sporehus (sporofyll). Gametofytten lever under jorda på dødt, organisk materiale (saprofyttisk).

Snelleplanter

Snellenes sporehus er samlet i aksformede toppstilte samlinger (strobili) som hos de fleste kråkefotplantene. Snellegametofytten er derimot overjordisk, flikete og grønn og driver fotosyntese.

Bregneplanter

Nærbilde av sporehus på undersiden av blad. Foto.
Sporehus hos sisselrot sitter ofte i grupper.

Sporehusene hos bregneplantene sitter ofte i grupper som kalles sporehushoper (sori). Disse kan være spredte eller tettstilte, og de kan sitte på spesielle blad, på bestemte steder øverst på bladene eller på undersiden av vanlige blad. Sporehusgruppene kan være dekket av et beskyttende slør. Bregnegametofytten er liten, hjerteformet og grønn, og driver fotosyntese.

Ukjønnet formering hos karsporeplanter

Kråkefotplanter kan også formere seg ukjønnet (vegetativt). Hos lusegrasslekten finner vi ofte yngleknopper i bladhjørnene. Sneller og kråkeføtter og mange bregner har dessuten utstrakt vegetativ vekst ved jordstengler. Dette kan gi opphav til vegetativ formering dersom jordstengelen brytes, slik at de nye individene blir selvstendige.

Læringsressurser

Formering hos planter

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter