Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Funksjon og tilpasningChevronRight
  4. Formering hos planterChevronRight
  5. Generelt om formering hos planterChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Generelt om formering hos planter

Plantene inntok landjorda for rundt 500 millioner år siden. Overgangen fra et liv i vann til et liv på land bød på utfordringer blant annet knyttet til formering. Den kjønnede formeringen har gradvis gjort seg uavhengig av vann.

Hva er en plante?

Alger under vann. Foto.
Brunalger og rødalger i fjæresonen.

Begrepet "planter" er litt upresist. Ofte brukes det om organismer med klorofyll a og b og omfatter da alle landplantene og grønnalgene. "Planter" kan også inkludere rødalgene og brunalgene med mindre det presiseres at det er grønne planter som omtales. Rødalger og brunalger har også klorofyll, men inneholder i tillegg andre fargepigmenter som overkjører det grønne klorofyllet.

Noen ganger regnes alle de grønne plantene til "planteriket", og andre ganger brukes "planteriket" bare om landplantene (mosene og karplantene), som også kalles embryofytter.

Embryofytter

Tverrsnitt av plantefrø. Foto.
Tverrsnitt av frø som viser embroyet.

Landplanter har, i motsetning til de fleste alger, beskyttende strukturer rundt både kjønnsceller og zygote. Den umodne planten, embryoet, får beskyttelse og næring tidlig i utviklingen. Landplantene kalles derfor også embryofytter.

Kjønnet formering

Kjønnet formering hos de fleste alger og alle landplanter veksler i løpet av livssyklusen mellom en flercellet diploid fase (sporofytt) og en flercellet haploid fase (gametofytt). Dette fenomenet kalles .

Reduksjon av gametofyttstadiet

Hos mange grønnalger er sporofytten og gametofytten likeverdige. Gametofytten dominerer mosenes livssyklus, mens gametofytten hos karsporeplantene er liten og kortlivet. Frøplantenes gametofytt er ytterligere redusert til en uselvstendig fåcellet fase innkapslet i sporofytten.

Reduksjonen av gametofyttstadiet har skjedd parallelt med en stadig større uavhengighet av vann og dermed en bedre tilpasning til livet på land.

Avhengighet av vann

Rød torvmosetopp. Foto.
Alle moser og karsporeplanter er avhengige av vann under befruktningen.

De enkleste landplantene er avhengige av vann for å gjennomføre livssyklusen fordi den hannlige kjønnscellen må svømme til den hunnlige for at befruktning skal kunne skje. Først når frøplantene utviklet pollen og frø, ble plantene helt uavhengige av vann ved formeringen, og de kunne etablere seg på stadig større og tørrere deler av landjorda.

Ukjønnet formering

Mange planter formerer seg ukjønnet (vegetativt); de danner altså avkom uten befruktning. Dette skjer blant annet med yngleknopper, grokorn, løsrivelse av fragmenter som etablerer seg som nye individ, og til og med frøsetting uten befruktning.

Formering og spredning

Sporehus på undersiden av bregneblad. Foto.
Sporehus fra sisselrot.

Vi sier at moser og karsporeplanter "formerer" seg med sporer, mens frøplantene "formerer" seg med frø. Dette er forenklet og upresist. Den kjønnede formeringen hos alle landplanter skjer med både sporer og gameter, mens det er spredningen fra morplanten som er med henholdsvis sporer og frø.

Læringsressurser

Formering hos planter

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter