Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Funksjon og tilpasningChevronRight
  4. Formering hos planterChevronRight
  5. Formering hos algerChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Formering hos alger

Alger er fotosyntetiserende organismer som hovedsakelig lever i vann. De kan formere seg ukjønnet ved celledeling eller fragmentering. Vi finner alle former for kjønnet formering hos de flercellede algene, inkludert generasjonsveksling som landplantene har. Algenes formering danner et viktig grunnlag for å forstå overgangen til et liv på land.

Formering hos alger

Noen alger er encellede og formerer seg ukjønnet ved celledeling. De større flercellede algene kan formere seg ukjønnet ved fragmentering av plantedeler.

Den kjønnede formeringen hos algene viser stor variasjon. Noen alger er haploide mesteparten av livssyklusen med zygoten som det eneste diploide stadiet (haplontisk livssyklus). Andre er diploide mesteparten av livssyklusen med kjønnscellene som det eneste haploide stadiet (diplontisk livssyklus).

De aller fleste alger har imidlertid generasjonsveksling, hvor de veksler mellom en diploid og en haploid flercellet fase. Denne typen kjønnet formering finner vi igjen hos alle landplantene.

Generasjonsveksling hos havsalat

Hos grønnalgen havsalat ser sporofytten og gametofytten like ut (isomorf generasjonsveksling). Sporofytten produserer haploide sporer ved meiose. Disse vokser til gametofytter som produserer gameter ved mitose. Både sporer og gameter er bevegelige. Gametene ser like ut (), men de må være fra ulike individer for å gi en vellykket befruktning. Den diploide zygoten vokser til en diploid sporofytt.

Generasjonsveksling hos sukkertare

Sukkertare. Foto.
Sporofytten hos sukkertare.

Hos sukkertare ser sporofytten og gametofytten forskjellige ut (heteromorf generasjonsveksling). Gametofytten er redusert i forhold til sporofytten. Dette er også trekk vi ser i landplantenes utvikling.

Kjønnscellene hos sukkertare er ulike (): Den ene mangler flageller og er ubevegelig og stor (eggcelle), mens den andre er bevegelig og liten (sædcelle). Dette systemet finner vi igjen hos landplantene og de fleste dyr. Sukkertare har egne hann- og hunnplanter (særbu) og kjønnsorganer med en viss beskyttelse av gametene og zygoten.

Kransalgene

Kransalge. Foto.
Den eneste diploide fasen hos kransalgene er zygoten.

Kransalgene er en gruppe grønnalger som er nærmere beslektet med landplantene enn det de øvrige grønnalgene er. Forløperen til landplantene var trolig en primitiv kransalge som levde i et akvatisk miljø med seleksjon for å tåle periodevis uttørking.

I kransalgenes livssyklus er det eneste diploide stadiet zygoten (haplontisk livssyklus). Zygoten går rett i meiose og danner haploide sporer som vokser opp til en flercellet haploid gametofytt, den synlige kransalgen. Kransalgene danner flercellede kjønnsorganer og har, i likhet med sukkertaren, kjønnsceller med ulik størrelse og bevegelighet.

Avhengighet av vann

Algene lever i all hovedsak i vann og er avhengige av vann gjennom hele livsløpet. Gametene må oftest svømme for å finne hverandre, og kjønnsorganer og zygote mangler vanligvis beskyttende vev. Enkelte brunalger og kransalgene er unntak.

Læringsressurser

Formering hos planter

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter