Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Funksjon og tilpasningChevronRight
  4. FormeringChevronRight
  5. Kjønnet og ukjønnet formeringChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Kjønnet og ukjønnet formering

Vi kan grovt sett skille mellom to hovedtyper av formering: kjønnet og ukjønnet. Ved kjønnet formering blir gener fra begge foreldre kombinert på nytt. Ved ukjønnet formering skjer det ingen befruktning, og avkommet blir en genetisk kopi (klon) av morindividet.

Frosk og froskeegg. Foto.

Kjønnet formering

Befruktning. Illustrasjon.

Ved kjønnet formering skjer det en befruktning der en eggcelle og en sædcelle smelter sammen. Genene kombineres på nytt, og det dannes en zygote som er en genetisk blanding av foreldreindividene.

Genetisk variasjon er viktig for at arten skal ha mulighet til å tilpasse seg endringer i miljøforholdene. Siden meiosen sørger for at får halvt kromosomtall, vil antallet kromosomer etter befruktningen forbli likt i alle generasjoner.

Like eller ulike kjønnsceller – isogami og anisogami

Når kjønnscellene ser like ut, sier vi at de er isogame, og når de er ulike, sier vi at de er anisogame. Hos mange organismer, som de store pattedyrene og alle landplanter, har hunnene store ubevegelige kjønnsceller som kalles egg. Hannens kjønnsceller er derimot små, gode svømmere og kalles sædceller. En slik kombinasjon kalles oogami.

Ukjønnet formering

Dyreplankton. Foto.
Vannlopper formerer seg ukjønnet hele sommeren, men kjønnet om høsten.

Ved ukjønnet formering skjer det ingen befruktning. Avkommet er en genetisk kopi (klon) av morindividet. Ukjønnet formering kan skje på mange måter, for eksempel ved deling, utløpere, avleggere, knoppskyting og jomfrufødsel. Det går raskere og koster mindre energi å lage mange kopier enn å utvikle unike individer gjennom kjønnet formering.


Ulike former for kjønnet formering

De fleste dyr lager kjønnsceller direkte ved meiose. Kjønnscellene smelter sammen og danner en ny diploid organisme. Hos noen alger er det motsatt: De er haploide gjennom livsløpet, med unntak av zygoten, som raskt går i meiose og danner nye haploide organismer.

Noen organismer, som alger, karsporeplanter, moser, noen nesledyr og en del insekter, veksler mellom en diploid (2n) og en haploid (n) flercellet fase. Dette kalles .

Læringsressurser

Formering