Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Funksjon og tilpasningChevronRight
  4. Adferd hos dyrChevronRight
  5. Å leve i gruppeChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Å leve i gruppe

Hos mange dyrearter er det vanlig å leve sammen i grupper. Noen lever sammen som gruppe hele tiden, men mange arter lever sammen kun under hekkingen eller ved matsanking. Hadde det ikke vært bedre å leve alene enn å måtte dele ressurser med så mange andre? Hvilke fordeler og ulemper kan gruppeatferd ha?

Ulveflokk

Å leve i gruppe

Hos enkelte dyrearter finner man grupper der flere individer av samme art lever sammen. I en slik gruppe vil det alltid finnes både samarbeid, samhandlinger og konflikter.

Å leve sammen i en gruppe må gjennom evolusjonshistorien ha vært fordelaktig, siden denne atferden fortsatt eksisterer og er vanlig.

For at en gruppeatferd skal ha utviklet seg ved evolusjon, må gevinstene ved atferden være større enn kostnadene, og egenskapen må være arvelig.

Gevinster ved å leve i gruppe

Fordelene ved å leve i gruppe er i hovedsak at man kan forsvare seg bedre, og at det øker sannsynligheten for å finne eller fange mat.

Forsvar mot fiender

Farer oppdages mye tidligere med flere øyne som holder vakt og passer på. Det kan også være slik at flokken sender ut en "speider" som holder vakt mens de andre for eksempel samler mat. Denne "speideren" vil sende ut et alarmsignal dersom den oppdager fare.

Forsvaret ved direkte angrep blir også sterkere dersom individene står samlet. Hos moskus og afrikansk bøffel er det ikke uvanlig at de voksne individene samler seg i en ring rundt kalvene for å beskytte dem.

Delfin på jakt etter makrell. Foto.
Delfin jakter makrell. Makrellstimen gjør en forsvarsmanøver som gjør det vanskelig for predatoren å plukke ut et bytte.

Utvelgelse og forvirring kan også være årsaker til at dyr samler seg i flokker. En løve kan kun drepe én gnu per angrep, og hvis gnuene lever i flokk, er det god sjanse for at andre enn "deg selv" blir bytte. Ved å være mange kan det også være forvirrende for en predator å skulle plukke ut et bytte.Pingvinene stuper ofte ut i vannet i flokk, både for å minske sjansen for å være den som blir fanget, men også for at det kan bli vanskeligere for leopardselen å plukke ut og bestemme seg for et bytte.

Finne og fange bytte

Grupper kan fungere som informasjonssenter hvor man får opplysninger om gode steder for å finne mat. Hvem som er informator, kan variere fra dag til dag.

Flere løver som samarbeider om å felle en bøffel

Ved å jakte sammen kan en gruppe felle bytter som er større eller raskere enn hva de selv er. Løver samarbeider som gruppe for å kunne fange og drepe en bøffel. Dette klarer de ikke alene siden bøffelen er såpass mye større. Løvene samarbeider også ofte om omsorgen til avkommene. Ulver samarbeider ofte for å jakte og felle elg.

Spare energi

Varmblodige dyr sparer energi ved å være nært inntil hverandre. Flaggermus som sover tett sammen med andre, bruker mindre energi til å opprettholde varmen enn dem som henger alene. Trekkfugler flyr ofte i plogformasjon for å minske luftmotstanden og slik spare energi.

Kostnader ved å leve i gruppe

Å leve i gruppe fører til økt synlighet og økt konkurranse om ressursene innad i gruppen. For at det skal være lønnsomt å leve i gruppe, må disse kostnadene være mindre enn gevinsten.

Økt synlighet og økt konkurranse om ressurser

En flokk med afrikanske villhunder som spiser på sitt bytte
Økt jaktsuksess hos villhundene vil ikke nødvendigvis kompensere for det å måtte dele hvis flokken er for stor.

Det er lettere å bli oppdaget når flere dyr er samlet, enn hvis man er alene. Flere i en gruppe vil også kunne medføre større konkurranse om ressursene. Dette kan igjen føre til aggressiv atferd med fare for skader og at mengden ressurser per individ reduseres.

Sjansen for å bli bedratt kan også øke i en flokk. Det er ikke sikkert at barna som de voksne dyrene gir omsorg og pleie til, er de barna som er deres egne.

Stress og sykdom

Parasitt som lever på klippesvale. Foto.
Å hekke i koloni kan også ha negative konsekvenser. Klippesvaler som lever tett sammen i store kolonier, er mer utsatt for å bli infisert av parasitter, som den blodsugende [i]Oeciacus vicarius[/i].

Å leve i større grupper kan medføre stress, som igjen kan påvirke helsetilstanden til det enkelte individet. Sykdommer og parasitter vil også kunne spres lettere når individene lever så tett innpå hverandre. Innavl er et annet problem som kan oppstå i en flokk dersom alle i flokken er nært beslektet, og hvor det ikke kommer inn "nytt blod". Innavl medfører redusert genetisk variasjon, som igjen gir økt risiko for enkelte sykdommer.

Størrelsen på en gruppe kan være et resultat av et kompromiss mellom disse gevinstene og kostnadene. For å måle til en atferd ser man ofte på hvor mye tid som blir brukt til fødeopptak i forhold til tiden som blir brukt på forsvar, slåssing og speiding etter fiender.

Læringsressurser

Adferd hos dyr

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Blåfotsuler i parringsdans

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Albatrosser i paringsdans

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Lyset styrer adferden

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff