Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Funksjon og tilpasningChevronRight
  4. Tilpasninger hos planterChevronRight
  5. Tilpasninger til andre arterChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Tilpasninger til andre arter

Planter lever i et samspill med mange andre levende organismer. Dette samspillet kan gi fordeler eller ulemper for den ene eller begge eller utgjøre en forskjell for bare den ene av partene. I noen tilfeller har samspillet ført til rene "våpenkappløp" mellom de involverte artene.

Trespissmus drikker nektar fra kannebærerplante. Foto.
Trespissmus og kannebærer i jungelen på Borneo. Trespissmusa drikker nektar fra planten og bruker den som toalett etterpå. Slik får planten et kjærkomment næringstilskudd.

Tilpasninger til planteetere

Dyr som skaffer seg næring ved å spise planter, kalles herbivorer. Plantene er tilpasset herbivori enten ved at de unngår å bli beitet på, eller at de til en viss grad tåler å bli beitet på.

Rosetorner. Foto.

Mange planter unngår beiting ved å forsvare seg mekanisk med torner, pigger eller rue og stive blad. Planter forsvarer seg kjemisk ved å produsere giftige eller tungt fordøyelige stoffer. Noen planter i korsblomstfamilien frigjør bestemte stoffer hvis de blir angrepet av insektlarver. Disse stoffene tiltrekker seg en såkalt livvaktveps som igjen angriper insektlarvene. Andre planter inngår i et samliv med organismer som beskytter mot herbivorer. Dette samlivet kalles mutualisme. Noen stoffer kan også påvirke planter i nærheten og sette dem i alarmberedskap.

Forholdet mellom herbivorer og planter kan beskrives som et "evolusjonært våpenkappløp" der herbivoren stadig utvikler nye trekk, for eksempel resistens mot giftstoffer som plantene produserer. På den måten kan herbivoren holde tritt med forsvarstrekkene som planten utvikler. Slik gjensidig tilpasning kalles koevolusjon og foregår også mellom blomsterplanter og pollinerende insekter.

Tilpasninger til parasittisme og sykdom

Planter har utviklet flere beskyttelsesmekanismer mot angrep fra parasitter og andre sykdomsorganismer. Noen planter produserer kjemiske stoffer (plantehormoner) på skadestedet. Disse transporteres til uskadde deler av planten og stimulerer til produksjon av beskyttende stoffer her. Noen ganger sørger også planten for kontrollert celledød i det området som er angrepet, slik at sykdomsorganismen blir sultet ut.

Fordelaktig samspill (mutualisme)

Det er mange fascinerende eksempler på samspill som er til fordel for begge parter (mutualisme) når det gjelder blomsterplanter og pollinatorer og frøspredere. Insekter og andre dyr hjelper plantene med pollinering og frøspredning og blir belønnet med nektar eller annen næring.

Symbiose mellom acacia og maur. Foto.
Symbiose mellom akasietre og maur.

Akasietreet gir maurene husrom og næring i tornenes oppsvulmende basis. Maurene beskytter til gjengjeld treet ved å angripe herbivorer som forsøker å beite på treet. I tillegg beiter maurene ned planter rundt akasietreet slik at konkurransen om lys og næring blir mindre.

Konkurranse

Planter konkurrerer blant annet om lys, vann, pollinatorer og plass. Noen planter skiller ut kjemiske stoffer som hemmer andre planters vekst (allelopati). Mange fremmede plantearter som er blitt problematiske i naturen, har skaffet seg et konkurransemessig fortrinn ved at de skiller ut slike stoffer. Planter konkurrerer også med hverandre gjennom rotvekst for å skaffe næring og vann.

Læringsressurser

Tilpasninger hos planter