Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Funksjon og tilpasningChevronRight
  4. Vekst og utvikling hos planterChevronRight
  5. Mengde klorofyll a – et uttrykk for biomasseChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Mengde klorofyll a – et uttrykk for biomasse

Klorofyll a er det sentrale pigmentmolekylet. Her lagres energien fra planteplanktonets fotosyntese. Måling av klorofyll a i vannmassene kan si noe om mengden planteplankton. Det er store variasjoner gjennom året.

Mikroskopbilde av planteplankton. Foto.

Primærprodusentene i havet

Planteplankton er hovedprimærprodusentene i havet og grunnlaget for det aller meste av livet der. De er frittsvevende mikroskopiske alger som kan fange opp solenergi ved hjelp av pigmentet klorofyll a. Gjennom fotosyntesen kan de omdanne uorganiske forbindelser (vann, CO2 og næringssalter) til organiske forbindelser. Disse er næringsgrunnlaget for alle dyr i havet, fra bakterier til hval. Bare kjemoautotrofe bakterier i varme kilder på havbunnen og denitrifiserende bakterier lever uavhengig av fotosyntesen.

Alle planteplanktonarter som utfører fotosyntese, har pigmenter som fanger lys med ulike bølgelengder og overfører energien til klorofyll a, som er det sentrale pigmentmolekylet.

Måling av mengde klorofyll a

Ved å måle mengden klorofyll a som befinner seg i vannmassene, får vi et grovt bilde av mengden planteplankton. Men det sier ikke nødvendigvis noe om produksjon av planteplankton, eller om fotosynteseaktiviteten, siden klorofyll som er i ferd med å synke ned, det vil si dødt plankton, også blir målt.

Planteplanktonveksten avhenger av en rekke forhold som temperatur, saltholdighet og næringstilgang. Økt tilførsel av næringssalter vil kunne bidra til vekst i planteplanktonmengden.

Klorofyll a måles med sonder i vannet, eller ekstrahert fra filtrerte partikler, slik denne videoen viser:

Klorofyll i havet

Store variasjoner

Det er store variasjoner i planteplanktonmengdene både i tid og rom. Tidspunktet for våroppblomstringen av planteplankton varierer, og mengden planteplankton varierer både gjennom året og fra år til år. Tidlig i vekstsesongen er planteplanktonveksten normalt betydelig større enn det som går tapt gjennom beiting fra dyreplankton.


Om vinteren er mengden planteplankton i Norskehavet ekstremt lav, med en klorofyllverdi som oftest er under 0,05 mg/m3. I løpet av våren og tidlig på sommeren øker mengden. Denne økningen, som kalles våroppblomstringen, er viktig for all produksjon i havområdet. Oppblomstringen kommer først i gang i kystvannet, og opptil 5–6 uker senere i åpne havområder med atlantiske vannmasser.

Planktonmengden avtar etter våroppblomstringen og blir lavere og mer stabil gjennom sommeren. Sommeren varer ofte lenger i de kystnære farvannene, og her er den gjennomsnittlige planktonmengden lavere enn i åpne havområder.

Om høsten kan det bli en ny oppblomstring. Denne oppblomstringen skjer ikke hvert år, og den kan variere betydelig. Etter høstoppblomstring blir det stadig mindre planktonmengder fram mot vinteren. Mengdene reduseres langsommere i kystnære og sørlige deler av Norskehavet enn i de nordlige delene og i åpne havområder.

Læringsressurser

Vekst og utvikling hos planter

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Vurderingsressurs

  • AssessmentResourceVurderingsressurs

    Primærprodusenter i havet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for vurderingsressurs.