Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Funksjon og tilpasningChevronRight
  4. Vekst og utvikling hos planterChevronRight
  5. PlantebevegelserChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Plantebevegelser

Planter er med få unntak fastsittende. De kan derfor ikke stikke av fra krevende utfordringer eller oppsøke steder med bedre betingelser. Likevel kan de bevege seg på en lang rekke måter for å utnytte miljøforholdene best mulig og for å unngå ugunstige situasjoner.

Hvordan skjer bevegelse i planter?

Plantebevegelser skyldes ofte at motsatte sider av et planteorgan, for eksempel en stengel, vokser med ulik hastighet, men de kan også skyldes endringer i cellenes saftspenning ved at vann går inn eller ut av en celle som følge av ionebevegelser. De fleste plantebevegelser skjer så sakte at vi knapt registrerer dem. Bevegelsene kan være retningsbestemte eller retningsuavhengige av ytre stimuli. Retningsbestemte bevegelser kan gå mot en stimulus (positiv) eller bort fra en stimulus (negativ).

Tropismer

Tropismer er vekstbevegelser som går i en bestemt retning styrt av en ytre stimulus.

Fototropisme

Planteskudd vokser typisk mot lyset, såkalt positiv fototropisme, og er styrt av plantehormonet auxin. Auxin beveger seg over til skuddets skyggeside hvor den stimulerer cellenes strekningsvekst. Denne delen vokser derfor raskest og fører til at skuddet bøyer seg mot lyset. I røttene har auxin motsatt effekt ved at veksten hemmes på siden hvor konsentrasjonen er størst.

Gravitropisme

Plantene er orientert i en bestemt retning. Stenglene vokser oppover, og røttene vokser nedover. Dette er en respons på tyngdekraften som kalles henholdsvis negativ og positiv gravitropisme.

Thigmotropisme

Stengel som slynger seg rundt en pinne. Foto.
De fleste plantebevegelser blir utløst av ytre stimuli. Noen av plantebevegelsene styres av en slags indre biologisk klokke. Dette gjelder for eksempel slyngplanter, som vokser med roterende bevegelser, såkalte nutasjoner, som øker sjansen for at de kommer i kontakt med noe å vokse rundt.

Berøring kan også utløse retningsbestemte vekstbevegelser, thigmotropismer. Slyngplanter vokser rundt en trestamme eller et klatrestativ, og røtter som treffer berg eller stein vokser rundt slike hindre.

Hydrotropisme

Planter beveger seg også etter hvor det er vann. Planterøtter vokser typisk mot en vannkilde, såkalt positiv hydrotropisme

Kjemotropisme

Vekstretningen hos planter kan også påvirkes av konsentrasjonsgradienten til et kjemisk stoff, såkalt kjemotropisme.

Nastier

Nastier er bevegelser som er uavhengige av retningen til påvirkingskilden.

Dette kan skyldes ulik veksthastighet (som hos tropismene) eller endringer i saftspenningen (turgortrykk) i visse celler. Sistnevnte bevegelser er raske og reversible.

Fotonastier

Fotonasti er retningsuavhengige bevegelser som skyldes lys.

Thigmonastier

Thigmonastier hos en mimosa-art ([i]Mimosa pudica[/i]) (film).

Mekanisk berøring og vind kan utløse retningsuavhengige bevegelser som kalles thigmonastier, og dette skyldes endringer i saftspenninger. Den raske og reversible sammenklappingen av blad hos Mimosa pudica ved berøring er et eksempel på dette.

Termonastier

Planteorganer reagerer i tillegg på temperaturendringer med bevegelser som kalles termonastier. For eksempel folder rododendronblad seg sammen ved lave temperaturer.

Taksier

Einstape med rot. Foto.
Kjemotaksi: I bregner følger sædcellene en konsentrasjonsgradient fram til eggcellene.

Taksier er retningsbestemte forflytninger forårsaket av ytre stimuli.

Slike bevegelser er mest vanlige hos bevegelige dyr, men vi kan også finne det hos enkelte planter, som hos encellede alger og i kjønnsceller hos moser og karsporeplanter. Slike bevegelser er som oftest forårsaket av kjemiske stoffer eller av lys og kalles henholdsvis kjemotaksier og fototaksier.

Bevegelser hos kjøttetende planter

Soldogg som har fanget bytte.
Soldogg.

Kjøttetende planter har ulike strategier for å fange bytter. Soldogg (Drosera) har klebrige hår som insekter setter seg fast i. Bladet kan også krølle seg sakte rundt insektene. Dette er trolig en vekstbevegelse utløst av auxin og kalles thigmotropisme. Gjentatt berøring av bladene til venusfluefanger (Diaonea) fører til at den klapper raskt sammen rundt insektet og holder det fanget. Denne raske bevegelsen kalles thigmonasti og skyldes ionebevegelser som får vann til å lekke ut av cellene.

Læringsressurser

Vekst og utvikling hos planter

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Vurderingsressurs

  • AssessmentResourceVurderingsressurs

    Primærprodusenter i havet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for vurderingsressurs.