Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Funksjon og tilpasningChevronRight
  4. Vekst og utvikling hos planterChevronRight
  5. Vekst og utvikling hos planterChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Vekst og utvikling hos planter

Et frø spirer og blir til en ung plante med rot, stengel og blad, og de ulike delene har ulike oppgaver. Men hva trenger en plante for å vokse? Hvordan foregår differensieringen, og hvilke faktorer påvirker vekst og utvikling?

Utvikling = vekst + spesialisering av celler

Vekst er en økning i biomasse eller størrelse. Celledelinger (mitose) etterfulgt av organelldannelse bidrar til vekst. Modne enkeltceller kan også vokse ved at celleveggene "løsner i fisken" slik at de kan ta opp mer vann.

Differensiering skjer når celler spesialiseres til ulike oppgaver. Sammen med vekst fører differensiering til dannelse av vevstyper med ulike oppgaver knyttet til for eksempel transport og fotosyntese. Summen av vekst og differensiering er utvikling.

Hva trenger en plante for å vokse?

Frø som spirer. Foto

En plante trenger vann, lys og karbondioksid for å drive fotosyntese. I tillegg trenger den en rekke mineralnæringsstoffer som tas opp som ioner fra jorda. Noen av disse grunnstoffene trengs i relativt store mengder (makronæringsstoffer), for eksempel nitrogen, fosfor og kalsium. Andre næringsstoffer, som jern og sink, trenges i mindre mengder (mikronæringsstoffer).

Stoffene inngår for eksempel i proteiner, nukleinsyrer og klorofyll. De kan også være viktige for enzymers funksjon, osmoseregulering eller som signalmolekyler.

Faktorer som påvirker vekst og utvikling

Planters vekst og utvikling påvirkes både av ytre og indre stimuli. Ytre stimuli kan være fysiske eller biologiske. Eksempler på ytre fysisk stimuli er temperatur, lys, vind og tilgang på vann. Eksempler på ytre biologisk stimuli er planteetere og parasitter.

Indre stimuli kan være genetisk kontroll eller hormonaktivitet. Sistnevnte er ofte et resultat av de nevnte ytre påvirkningene.

Meristemer – cellene spesialiseres

Mikroskopbilde av brokkoliskudd. Foto.
Brokkoliskudd med aktivt meristem langs kantene.

Celledelinger hos planter skjer i meristemer, som er vekstpunkter med aktiv celledeling hvor planteceller differensieres (spesialiseres) til ulike oppgaver. Hos moser og karsporeplanter skjer celledelingen i en enkeltcelle som er plassert i enden av skuddet. Frøplantene har delingsvev, det vil si hele områder som driver med aktive celledelinger. I fortsettelsen skal vi konsentrere oss om frøplantene.

Skuddmeristemer tar seg av skuddveksten, og rotmeristemer tar seg av rotveksten. Vekst i lengderetningen kalles primærvekst. Vedplanter har meristemer som også gir sekundærvekst, altså en økning i bredde. Skudd- og rotmeristemer hos et frøembryo og blad- og blomsterknopper hos en voksen plante er eksempler på meristemer i dvale.

Modularitet – repeterende enheter

Planter med repeterende enheter - molduler. Foto.
Den store skjermen (blomsterstanden) hos dill består av mange småskjermer (moduler).

Planter består av repeterende enheter – de er modulære organismer. Antall moduler en plante ender opp med, for eksempel antall skuddsystem eller blomsterskudd, kan være avhengig av miljøforholdene.

Åpen vekst = kontinuerlig vekst

Blad, rot og stengel er organer som vokser og dannes kontinuerlig (åpen vekst). En plante blir aldri ferdig med å vokse. Dette står i kontrast til de fleste dyr, som vokser jevnt og når en begrenset størrelse (lukket vekst).

Læringsressurser

Vekst og utvikling hos planter

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Vurderingsressurs

  • AssessmentResourceVurderingsressurs

    Primærprodusenter i havet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for vurderingsressurs.