1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Funksjon og tilpasningChevronRight
  4. Ekskresjon hos ulike dyregrupperChevronRight
  5. Ekskresjon hos ulike dyregrupperChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Ekskresjon hos ulike dyregrupper

Enkelte dyregrupper kan skille ut ioner og andre avfallsstoffer direkte gjennom kroppsoverflaten. De fleste flercellede dyr har imidlertid spesialiserte ekskresjonsorganer som sørger for utskillelsen. Selv om det er stor variasjon i utformingen av ekskresjonsorganene, er prinsippene de samme.

Encellede dyr

Alle encellede dyr mangler ekskresjonsorganer. Hos disse skjer utskillelsen av stoffer direkte gjennom cellemembranen eller ved eksocytose. Encellede dyr som lever i ferskvann, tar opp vann fordi cella har en mye høyere konsentrasjon av løste stoffer enn det omgivelsene har. Encellede dyr i ferskvann har pulserende vakuoler som pumper overskuddet av vann ut fra kroppen.

Virveløse dyr

Collage av nesledyr, svamper og pigghuder. Foto.
Uten ekskresjonsorganer

Enkelte grupper av vannlevende virvelløse dyr slik som svamper, nesledyr og pigghuder mangler ekskresjonsorganer. Hos disse skilles stoffer ut ved at de transporteres til tarmkanalen og videre ut til omgivelsene, eller ved transport direkte gjennom kroppsoverflaten.

Nefridier

Nefridier er den vanligste typen ekskresjonsorganer hos virvelløse dyr. Dette er rørformede kanaler som har åpninger til omgivelsene i form av porer på dyrets kroppsoverflate. Vi skiller mellom to hovedtyper: protonefridier og metanefridier.

Protonefridier

Protonefridier finnes hos dyr som mangler en ekte kroppshule slik som flatormer og hjuldyr. Vanligvis er protonefridiene sterk forgreinet. Den indre enden av hvert rør er lukket og består av en løkformet struktur som kalles en flammecelle. Flammecellene har flimmerhår som slår med kontinuerlige bevegelser. Dette skaper en væskestrøm som suger vann med avfallsstoffer ut av kroppen. Rørene ender i porer på kroppsoverflaten, hvor avfallsproduktene skilles ut.

Metanefridier

Metanefridier finnes hos mange virvelløse dyr, slik som hos leddormer, mange bløtdyr og hos enkelte leddyr, som alle har en ekte kroppshule. Disse består av ikke-forgreinede rør som er åpne i begge ender. Væsken fra kroppshulrommet dreneres inn i nefridiene. Deretter transporteres væsken gjennom slyngede rør som er omgitt av blodkapillærer, og hvor væskens sammensetning endres. Nyttige stoffer som glukose, aminosyrer og vann reabsorberes, mens avfallsstoffer utskilles via porer på dyrets kroppsoverflate.

Malpighiske rør

Insekter og andre landlevende leddyr har malpighiske rør som danner kontakt med tarmen. Antall rør kan variere fra to til flere hundre, og hvert rør har åpning inn til tarmen. Insekter er ikke i stand til å lage et filtrat av kroppsvæsken. Nitrogenholdige avfallsstoffer og en del andre stoffer transporteres passivt inn i de malpighiske rørene ved diffusjon, mens ioner må overføres ved hjelp av aktiv transport.

Læringsressurser

Ekskresjon hos ulike dyregrupper