Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Funksjon og tilpasningChevronRight
  4. Sirkulasjon hos ulike dyregrupperChevronRight
  5. Sirkulasjon hos virvelløse dyrChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Sirkulasjon hos virvelløse dyr

Det er stor variasjon i hvordan sirkulasjonssystemet hos virvelløse dyr er utformet. Hos enkelte dyregrupper mangler det helt, flertallet har et åpent, og noen har et lukket sirkulasjonssystem. Utformingen av sirkulasjonssystemet er blant annet tilpasset størrelsen på dyrene og aktivitetsnivået.

Fire virvelløse dyr i en collage: edderkopp, snegl, marihøne og blekksprut.

Alle leddyr har et åpent sirkulasjonssystem

Insektene har en hovedblodåre som ligger langs ryggsiden. Bakre del av hovedblodåren fungerer som et pulserende hjerte som pumper ut i kroppen. Hemolymfe føres tilbake til hjertet gjennom ventilåpninger med klaffer som sørger for enveistransport av væske.

Store krepsdyr, som reker, har et lignende sirkulasjonssystem. Det er likevel en viktig forskjell mellom insekter og krepsdyr:

  • Hos insekter bidrar ikke hemolymfen til transport av gasser fordi insektene har et trakésystem som transporterer oksygen og karbondioksid mellom omgivelsene og cellene.
  • Krepsdyr har imidlertid gassutveksling i gjellene, og hos disse er hemolymfen viktig for transport av gasser. Hemolymfen må passere gjellene før hjertet på nytt pumper den ut i kroppshulrommet.

Bløtdyr – åpent og lukket

De fleste har åpent sirkulasjonssystem. Til forskjell fra leddyrene har mange bløtdyr et velutviklet hjerte som pumper hemolymfen rundt i kroppen.

Blekkspruter skiller seg fra andre bløtdyr ved at de har et lukket sirkulasjonssystem med arterier, kapillærer og vener. Blod og vevsvæske er dermed atskilt, og sirkulasjonssystemet ligner det vi finner hos virveldyrene.

De har et relativt høyt blodtrykk og kan regulere fordelingen av blod til ulike organer. Det velutviklede sirkulasjonssystemet hos blekkspruter er en tilpasning til et høyt aktivitetsnivå som krever et stort energiforbruk.

Leddormer – lukket

De fleste leddormer, som meitemark, har et lukket sirkulasjonssystem. Det består av en ryggåre som leder blodet framover mot hodet, og en bukåre hvor blodet strømmer i motsatt retning.
Forgreininger fra de to blodårene fører blod til hud, tarm og ekskresjonsorgan, hvor det skjer gassutveksling, opptak av næring og utskillelse av avfallsstoffer.

Leddormer har ikke ett avgrenset hjerte. Ryggåren fungerer som hjerte ved å skape pulserende bølger som pumper blodet framover. Ryggåren og bukåren er knyttet sammen av fem par blodårer som fungerer som «tilleggshjerter».

Læringsressurser

Sirkulasjon hos ulike dyregrupper