Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Fysiologien til mennesketChevronRight
  4. Organdonasjon og medisinske kriterier for dødChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Etikk og mangel på organer

Mangelen på organer har ført til illegale virksomheter, men også til forskning på nye måter å skaffe vev og organer på. I kjølvannet av dette oppstår det også noen etiske problemstillinger.

Salg av kroppsdeler

Etikk – organer selges på svartebørs

Mangelen på organer til transplantasjon har ført til utvikling av svartebørshandel med organer, hovedsakelig fra fattige "givere" i fattige land, til velstående mottakere. Det har også vært flere tilfeller der organer har blitt stjålet fra avdøde personer, men det er ikke avdekket slike tilfeller i Norge.

Modell av tenkt organbank med ulike oganer på glass.
Modell av en tenkt organbank (ikke realistisk).

I Norge og i de fleste vestlige land er det er strengt forbudt med kjøp og salg av organer. Det forhindrer ikke at det foregår mange illegale transplantasjoner i verden. For å motvirke vekst i det illegale markedet ønsker man å redusere ventelistene.

Dyr som reservedelsprodusenter

Siden det er stor mangel på organer til transplantasjon, blir det forsket på muligheten for å bruke organer fra dyr (xenotransplantasjon). Både griser og aper har organer som er svært lik menneskets organer, men vevstypene er forskjellige og skaper kraftigere avstøtingsreaksjoner enn ved transplantasjoner mellom mennesker.

Vev med viruspartikler.
Retrovirus hos gris.

Ved hjelp av genteknologi har man skapt griser med en vevstype som kan aksepteres ved transplantasjon på tvers av artsgrenser.

Det er imidlertid en viss fare for overføring av smittestoffer, som mennesker ikke har immunitet mot. Dette er grunnen til at xenotransplantasjon av levende vev fra dyr til mennesket foreløpig er forbudt å utføre i mange land, inkludert Norge.

Filmen om Dyr som reservedelsprodusenter egner seg godt som innledning til debatt.

Dyrker organer som ikke blir avstøtt

Ved tradisjonell transplantasjon brukes organer fra en giver (donor). For å hindre avstøting må pasienten bruke medisiner som demper immunforsvaret. Disse medisinene gir bivirkninger og er ikke alltid nok til å hindre avstøting. Det er også lang ventetid på å få et donert organ.

Toårige Hanna smiler i sin sykeseng med mange ledninger koblet til seg.
Banebrytende kirurgi med nytt luftrør laget av nanomateriale og stamceller fra den lille jenta.

Forskningsresultater fra dyrking av vev med pasientens egne gener, gir derfor grensesprengende muligheter innen medisin. For å kunne dyrke celler og vev utenom kroppen, trenger man pluripotente stamceller. De er ikke spesialiserte og kan utvikle seg til hvilken som helst type vev (differensiering). Når disse stamcellene har samme kjerne (samme DNA) som pasienten, vil det vevet som dyrkes bli akseptert uten fare for avstøting etter transplantasjon. Hvis man lykkes i å utvikle effektive metoder, vil det gi store gevinster i medisinsk sammenheng.

Kilder til stamceller

les mer

Terapeutisk kloning

Ved terapeutisk kloning blir kjernen i et ubefruktet egg fjernet og erstattet med kjernen fra en vanlig kroppscelle (pasientens). Hvis alt går bra, utvikler egget seg som ved en normal befruktning og danner en blastocyst. Hvis denne brukes som kilde for stamceller til behandling, kalles det terapeutisk kloning.

For enkelte er det ikke etisk akseptabelt at man bruker donerte eggceller eller aborterte fostre som kilde til stamceller. Mange har også motforestillinger mot denne prosessen fordi det er et menneske som klones, selv om prosessen stoppes på blastocyststadiet.

Induserte pluripotente celler (iPS-celler)

Et tynt sjikt med menneskeceller som vokser på et næringsmedium.
Induserte pluripotente stamceller (iPS-celler) sett i lysmikroskop. Disse cellene er farget og vokser på et næringsmedium. Ved hjelp av biokjemiske signal, kan pluripotente celler differensieres til alle de 200 celletypene som finnes i menneskekroppen.

Som alternativ til terapeutisk kloning, har man funnet en metode for å omprogrammere allerede differensierte (spesialiserte) celler. Man kan for eksempel bruke hudceller og omprogrammere dem til en embryonal stamcellelignende tilstand.

Disse cellene kalles induserte pluripotente stamceller (iPS-celler) og produseres i store mengder. iPS-celler brukes mest til forskning ennå, men noen pasienter har fått nye organer og vev. En kvinne fikk nytt luftrør med egne celler dyrket på brusken fra et donert luftrør. iPS-celler kan blant annet bli svært nyttige til dyrking av hud for brannskadde.

Donere organer?

Hvert år opplever mange familier at en av deres nærmeste blir så alvorlig skadet eller syk, at livet ikke kan reddes. Da kan spørsmålet om organdonasjon melde seg. For mange oppleves det som ekstra belastende å skulle ta stilling til organdonasjon på vegne av den døende.

Grønt kort med personalia og samtykke til organdonasjon. Foto.
Donorkort.

Hvis flere hadde snakket om sin holdning til donasjon, ville avgjørelsen kanskje blitt enklere for de pårørende i en slik situasjon. Hver enkelt av oss kan ta en avgjørelse mens vi lever og informere våre nærmeste om vår holdning til donasjon. Det er også mulig å vise sitt samtykke skriftlig ved å skaffe seg et donort.

Hvordan bli donor? på Organdonasjon.no

Læringsressurser

Organdonasjon og medisinske kriterier for død

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter