Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Fysiologien til mennesketChevronRight
  4. HormonerChevronRight
  5. HormonsystemetChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Hormonsystemet

Hormoner er kjemiske budbringere som dannes i kjertler og som fraktes i blodet til målceller hvor de skal gi respons. Hormonene regulerer viktige prosesser slik som vekst og utvikling, nedbryting og lagring av næringsstoffer, væskebalanse og reproduksjon, ofte i samarbeid med nervesystemet.

Virkemåte

Cellene i kroppen vår samarbeider for å holde kroppens indre miljø stabilt. Samarbeidet og kommunikasjonen mellom cellene skjer ved hjelp av hormonsystemet og nervesystemet. Hormonsystemet styrer langsomme prosesser i kroppen som vekst og utvikling, reproduksjon og fosterutvikling, mens nervesystemet styrer raske prosesser, for eksempel bevegelse.

I hormonsystemet kommuniserer cellene via hormoner. Hormoner er kjemiske budbringere som produseres i hormonproduserende kjertler eller enkeltceller, og de fraktes med blodet til målcellene. Målcellene har spesifikke reseptorer som passer som "hånd i hanske" med sitt hormon slik at informasjonen blir avlevert til riktig "adresse". Et bestemt hormon har ofte ulike celletyper som sine målceller, og en bestemt celletype er som regel mål for flere ulike hormoner. Graden av påvirkningen avhenger av konsentrasjonen av hormonene.

Hypotalamus – den overordnede kjertel

Hypotalamus er den overordnede kjertelen som styrer hormonproduksjonen i de andre kjertlene via hypofysen. Hypotalamus mottar informasjon om kroppens indre miljø fra det og hormonsystemet. Basert på denne informasjonen påvirker hypotalamus aktiviteten i de hormonproduserende kjertlene slik at den er tilpasset kroppens behov.

Hypofysen

Hypofysens plassering i hjernen. Illustrasjon.
Hypofysen er en liten endokrin kjertel omtrent på størrelse med en ert. Den skiller ut hormoner som stimulerer andre endokrine kjertler.

Hypofysen er en liten endokrin kjertel som er delt inn i forlapp og baklapp. Baklappen består av nervevev, og fungerer som en lagringsplass for hormonene ADH og oksytocin fra hypotalamus. ADH påvirker nyrene slik at vi skiller ut mindre vann, mens oksytocin sørger for at melkekjertlene skiller ut melk, og at livmoren trekker seg sammen ved fødsler.

Forlappen består av endokrine celler som produserer og slipper ut hormonene , , , , og veksthormon. De ulike hormonene, unntatt prolaktin og veksthormonene, styrer henholdsvis hormonproduksjonen i skjoldbruskkjertelen, binyrebarken og kjønnsorganene.

Bukspyttkjertelen og hormonproduksjon. Illustrasjon.
Bukspyttkjertelen er en endokrin kjertel. Den består av betaceller som produserer insulin, og alfaceller som produserer glukagon. Beta- og alfaceller er samlet i de langerhanske øyer.

Binyremargen og bukspyttkjertelen

– selvregulerende kjertler

Binyremargen og bukspyttkjertelen er også hormonproduserende kjertler, men de styres ikke av hypotalamus. Binyremargen mottar nerveimpulser, og ikke hormoner, som stimulerer til produksjon av hormonene adrenalin og noradrenalin i stressende situasjoner. Binyrebarken skiller ut kortisol og en rekke andre hormoner.

Bukspyttkjertelens hormonproduksjon er i hovedsak regulert av innholdet av glukose i blodet.

I tillegg til de hormonproduserende kjertlene nevnt over har vi hormonproduksjon flere steder i kroppen, blant annet i nyrene, leveren, hjertet og i mage-/tarmkanalen.

Læringsressurser

Hormoner

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Hormonsystem og nervesystem

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Hormonsystemet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Nervesystem vs. hormonsystem

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter