Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Fysiologien til mennesketChevronRight
  4. NervesystemetChevronRight
  5. Rus og sykdommer i nervesystemet ChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Rus og sykdommer i nervesystemet

Nervesystemet er, i likhet med andre organsystemer, utsatt for sykdommer og skader. Noen er genetisk betinget, mens andre skyldes livsstil. Det er ikke alltid lett å avgjøre om det er arv eller miljø. Men det er helt klart at livsstilen vår har betydning, og at uheldige valg kan gi konsekvenser.

Tagning av flasker med medisin som tømmes i en synapse.

Rusmidler virker på nervesystemet

Tegning av synapse hvor narkotika blokkerer reseptorene.
Nevrotransmittere (røde kuler) fører en nerveimpuls (fra venstre) over til synapsen ved å feste seg til reseptorene (rosa) på mottakercella. Medikamenter og narkotika (blå trekanter) kan binde seg til reseptorene og blokkere for impulser eller hindre gjenopptak av transmitterstoff, slik at impulsene sendes uavbrutt.

Inntak av rusmidler kan gi en umiddelbar følelse av velvære, samtidig som konsentrasjon, hukommelse og andre hjernefunksjoner svekkes.

Man blir mer impulsiv, og evnen til å gjøre kritiske vurderinger avtar.

Gjentatt rusmiddelbruk kan føre til avhengighet og gi varige skader.

finnes både i produkter som blir solgt lovlig, for eksempel alkohol og løsemidler, i reseptbelagte legemidler, som morfin og benzodiazepiner, og i ulovlige narkotiske stoffer.

Endring i hjernen over tid – avhengighet

Synnapse med reseptorer, og stoffer i flere farger.
Antidepressiva (rosa) blokkerer for gjenopptak av serotonin (guloransje perler) i den øverste cellen, slik at mengden serotonin øker. Serotonin er viktig for humør, søvn, seksualitet og appetitt. Ecstasy gir rus ved at det øker frigjøringen av serotonin, men bruk av ecstasy kan skade nerveceller som skiller ut serotonin.

Gjentatt bruk av rusgivende stoffer kan føre til langvarige endringer i hjernens frontale del. En person som har misbrukt rusmidler over lang tid, kan dermed bli mer impulsiv og mindre kritisk til egne handlinger, også i rusfri tilstand.

Det er også vanlig at rusvirkningene avtar etter gjentatt bruk. Dette kalles toleranse og skyldes blant annet at hjernecellene tilpasser seg rusvirkningen, og at ”hvileaktiviteten” i hjernecellene senkes. Det kan føre til at hverdagslige positive hendelser ikke gir like mye glede og positive følelser som før.

Risikoen for avhengighet oppstår når rusmiddelbrukeren føler behov for å komme ut av det lave stemningsleiet og løser problemet med rusmidler.

Hodepine

Jente som tar seg til hodet. Foto.

Hodepine er en vanlig og ofte svært plagsom lidelse som de fleste mennesker opplever av og til. Noen er imidlertid mer plaget av hodepine enn andre, og for enkelte kan lidelsen bli kronisk (varig). Livsstil er en viktig årsak til hodepine. Et stressende liv over lang tid, for lite søvn, for lavt væskeinntak, feil bruk av medikamenter eller feil arbeidsstilling er faktorer som kan utløse stresshodepine.

Migrene er en bankende hodesmerte, ofte i den ene halvdelen av hodet, og er ofte fulgt av kvalme. En tror at utvidelser og sammentrekninger av blodårer i hodet er årsaken til migreneanfallene, og at arv spiller en rolle for utviklingen av sykdommen. De eksakte årsakene til migrene er ikke kjent, men utløsende faktorer kan være visse matvarer, stress og angst og for lite eller for mye søvn. Migrene må som regel behandles med medikamenter.

Skiveprolaps (skiveutglidning)

Illustrasjon av nakke og hode, med brennende rød farge i nakken.

Korsryggen og nakken er mest utsatt for skiveprolaps. Årsaker kan være feilbelastning over lengre tid, slik som feil sittestilling og uheldig løfteteknikk. Skiveprolaps kan også utløses av fall og ulykker som gir brå belastning av mellomvirvelskivene. Når en blir eldre, svekkes bindevevsringen naturlig, og det skal mindre belastning til før en får prolaps.

En frisk virvel og en virvel med skiveprolaps som trykker på nerven.
Tverrsnitt av ryggsøylen, med prolaps neders

Ryggsøylen består av ryggvirvler og fleksible mellomvirvelskiver. En ytre bindevevsring omslutter en geléaktig kjerne i mellomvirvelskivene. Dette gjør ryggsøylen bevegelig og demper støt. Mellom hver knokkel løper kraftige nerver ut til alle deler av kroppen.

Ved skiveprolaps blir den geléaktige delen av mellomvirvelskiven presset ut gjennom bindevevsringen, slik at den trykker på nerverøttene og/eller ryggmargen. Dette kan være intenst smertefullt.

Symptomer er smerter som stråler ut i armer eller bein, nummenhet, redusert muskelstyrke og lammelser eller føleforstyrrelser. Dersom skiveprolapsen fører til et trykk på ryggmargen, kan urinrefleksen hemmes, og en får problemer med å tisse.

Skiveprolaps kan behandles på flere måter. Som regel vil en først prøve sengeleie kombinert med smertestillende medikamenter og fysioterapi. Dersom symptomene vedvarer, kan operasjon bli nødvendig.

Sykdommer i nervesystemet som ikke skyldes livsstil

Borrelia (Lymme borreliose)

Epilepsi

Multippel sklerose (MS)

Læringsressurser

Nervesystemet

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Regulering av lysmengden gjennom pupillen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Grå stær (katarakt)

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Multippel sklerose (MS)

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Borrelia (Lymme borreliose)

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Funksjonsområdene til hjernehalvdelene

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Test og simulering om lys, farger og fargesyn

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff