1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Fysiologien til mennesketChevronRight
  4. NervesystemetChevronRight
  5. Nerveceller og gliacellerChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Nerveceller og gliaceller

Nervesystemet er ett av to viktige kommunikasjonssystemer i kroppen vår og består av to deler: et sentralt system og et perifert system. Felles for begge er at de består av to celletyper, nemlig nerveceller som har i oppgave å formidle elektriske signaler, og gliaceller som fungerer som hjelpeceller.

Nervesystemet

Kropp med synlig nervesystem. Illustrajon.
Sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg) og det perifere nervesystemet i kroppen vår.

Nervesystemet består av to hoveddeler: sentralnervesystemet med hjerne og ryggmarg og det perifere nervesystemet som er nerver ute i kroppen. En nerve er forenklet sagt bunter av nerveceller. I tillegg til nerver og nerveceller har nervesystemet mange hjelpeceller som kalles gliaceller. Faktisk finnes det mer enn ti ganger så mange hjelpeceller som nerveceller.

Nerveceller

En nervecelle har en cellekropp med organeller slik du kjenner fra andre kroppsceller. Cellekroppen er liten, oftest mindre enn 0,1 mm i diameter. Nervecellene skiller seg fra andre kroppsceller ved at de kommuniserer med hverandre og med andre celler i kroppen gjennom synapser. Nervecellene er en del av et nettverk, og kan dermed holde kontakt med mange andre celler.

Lange utløpere

Mikroskopbilde av nerveceller. Foto.
Nerveceller og gliaceller fra stamcellekultur.

Nervecellene kan ha svært ulik form, men fra cellekroppen går det opptil 20 korte, mer eller mindre forgreinede utløpere som kalles dendritter. Dendrittene forbinder nervecellene med hverandre og formidler nervesignaler. Nervecellen har en lang utløper som kalles et akson.

Aksonet forbinder nervecellene med andre nerveceller eller med kroppsceller, som muskelceller. Hvert akson kan ha flere tusen synapser. Nervecellene er en del av et nettverk og kan dermed holde kontakt med mange andre celler. Aksonet kan være opp til en meter langt, men er ofte mye kortere. Når mange aksoner løper sammen, kalles de ”en nerve”.

Gliaceller

Mikroskopbilce av nerver omgitt av myelin. Foto.
Tverrsnitt av en bunt med nerver der myelinet er farget blått og nervefibrene brune.

I nervesystemet er det ti ganger flere gliaceller enn nerveceller. Gliacellene er små, sammenlignet med nervecellene. Lenge ble gliacellene betraktet primært som støttevevsceller, men i dag vet vi at de utfører mange hjelpefunksjoner, og skal blant annet sørge for at nervecellene får nok næring.

Myelin isolerer nervecellene

Noen av gliacellene omslutter aksonet med mange lag mansjetter av myelin. Myelin består hovedsakelig av fettstoffer, og er årsaken til den hvite fargen på sentralnervesystemets hvite substans.

Nervecelle med avskåret gliacelle på aksonet/utløperen. Illustrasjon.
Skjematisk illustrasjon av en nervecelle med gliacelle (schwann-celle)

Oligodendrogliaceller myeliniserer nerver i hjerne og ryggmarg, mens en annen type gliaceller som kalles Schwann-celler, myeliniserer aksoner i det perifere nervesystemet.

Når aksonet isoleres av myelin, øker effekten av signaloverføringen betydelig. Ved sykdommen multippel sklerose skades myelinet og/eller prosessen som danner myelin – med det resultatet at signaloverføringen forstyrres.

Læringsressurser

Nervesystemet

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Regulering av lysmengden gjennom pupillen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Grå stær (katarakt)

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Test og simulering om lys, farger og fargesyn

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Disseksjon av kuøye

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff