Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Fysiologien til mennesketChevronRight
  4. SirkulasjonssystemetChevronRight
  5. Livsstilssykdommer – sirkulasjonChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Livsstilssykdommer – sirkulasjon

Hjerte- og karsykdommer er en samlebetegnelse for en rekke sykdommer i hjertet og i kroppens blodårer. De vanligste er hjerneslag, hjerteinfarkt og hjertekrampe. Omtrent halvparten av alle dødsfall i Norge skyldes hjerte- og karsykdommer, og årsaken er oftest knyttet til livsstil.

Bildet av en som er overvektig.

Hvordan oppstår hjerte- og karsykdommer?

Robot som måler blodtrykk på menneske. Foto
Avvikende blodtrykk kan være tegn på hjerte- og karsykdommer.

Årsakene til hjerte- og karsykdommer er sammensatte, men vi vet at risikoen for å få disse sykdommene øker med usunt kosthold, røyking, lite fysisk aktivitet, alkohol og stress. I tillegg er noen mer arvelig belastet enn andre.

Alle hjerte- og karsykdommer oppstår på grunn av åreforkalkning (aterosklerose), som er en langsom tetting av blodårenes innside.

Kolesterolet som omgir mettet fett, fester seg til blodåreveggene (fettavleiring) slik at de blir trangere. Dette fører til at blodgjennomstrømningen hemmes, og cellene får dårligere tilførsel av oksygen og næringsstoffer. Noen ganger løsner biter av belegget i årene og følger med blodstrømmen. Dette kan føre til fullstendig tetting av en blodåre et annet sted i kroppen. Dette kaller vi blodpropp.

Hjerteinfarkt

Hjerte med tette kransarterier. Illustrasjon
Fettavleiringer i kransarteriene forårsaker innsnevringer og blokkeringer av blodårene. Dette begrenser blodstrømmen til selve hjertemuskelen og kan forårsake hjertekramper eller et hjerteinfarkt.

Hjerteinfarkt er den vanligste sykdommen tilknyttet sirkulasjonssystemet. Sykdommen innebærer at blodforsyningen til hjertets egne blodårer, kransarteriene, reduseres av en blodpropp, og deler av hjertemuskelen kan dø.

Det er viktig å få behandling så raskt som mulig for at skaden på hjertet ikke skal bli altfor stor. Over 90 prosent av dem som får hjerteinfarkt, overlever.

Dersom det er mindre innsnevringer i kransarteriene, kan man få hjertekrampe, angina pectoris. Dette skader imidlertid ikke hjertet, men det gir smerte.

Hjerneslag

Hjerneslag skyldes hovedsakelig at en blodåre i hjernen er tett eller sprekker. Dette gir symptomer som lammelse av arm og ansikt på den ene siden av kroppen, språkproblemer og nedsatt bevissthet. Konsekvensene av et hjerneslag avhenger av hvilke celler i hjernen som er rammet av for lite oksygen.

Ambulanse med telefonnummer 113. Foto.
Ambulanse

Symptomene på hjerneslag oppstår plutselig. En enkelt test kan redde liv. Hvis du mistenker hjerneslag, kan du spørre den det gjelder om å gjøre følgende:

  • PRATE – prøv å si en enkel sammenhengende setning.
  • SMILE – prøv å smile, le eller vise tennene.
  • LØFTE – prøv å løfte begge armene.

Ring 113 så fort som mulig hvis personen har problemer med å gjennomføre noen av disse oppgavene. Rask behandling på sykehus er viktig for å unngå skader. Hvert minutt teller.

Forebygging

Enkle tiltak kan redusere risikoen for å få hjerte- og karsykdommer. Fysisk aktivitet og sunt kosthold er forebyggende. Samtidig er det viktig å unngå røyking. Ungdom anbefales å være fysisk aktive slik at man blir andpusten, i én time hver dag. Dette innfrir du lett ved å gå eller sykle til skolen og fritidsaktiviteter.

Læringsressurser

Sirkulasjonssystemet