Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Fysiologien til mennesketChevronRight
  4. SirkulasjonssystemetChevronRight
  5. Blod og blodårerChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Blod og blodårer

Vi har blodårer overalt i kroppen. Blodårene er viktige for transport, kommunikasjon og for at blodet skal være hensiktsmessig fordelt til organer og kroppsdeler. Hver eneste celle er avhengig av å være nær en blodåre, slik at den kan motta og kvitte seg med stoffer og varme.

Nettverk av tynne blodårer med synlige røde blodlegemer. Tegning.

Arterier

Tverrsnitt av to lodårer. Mikroskopbilde.
Tverrsnitt av en vene (til høyre) og en arterie (til venstre). Venene har større diameter og tynnere vegg enn arteriene og fungerer derfor som et lager for blodet i kroppen. I venene har blodet mindre fart og blodtrykk enn i arteriene.

Den største arterien går ut fra hjertet og kalles aorta. Aorta har tykke, muskuløse vegger, slik at den skal tåle og opprettholde det høye trykket blodet har på vei ut av hjertet. Dette trykket kalles .

Hjerte  og aorta

Aorta forgreiner seg hele tiden til mindre og mindre arterier. I veggene i arteriene er det elastisk bindevev og glatt muskulatur. Det elastiske vevet gjør at arteriene utvides når hjertet trekker seg sammen.

Trykkbølgene som dannes i arteriene når høyre hjertekammer trekker seg sammen, kalles puls. Arteriene trekker seg deretter passivt sammen når hjertet slapper av, og presser blodet videre over i arteriolene. Arterioler er arterier som leder blodet inn til organene. De har mye glatt muskulatur, og kan derfor regulere blodgjennomstrømningen i de forskjellige organene.

Kapillærene og utveksling av stoffer

Tegning av lungeblærer og kapillærer. Illustrasjon.
Lungeblærene er omgitt av kapillærer. Den nære kontakten mellom de tynne blodårene (kapillærene) og lungeblærene effektiviserer gassutvekslingen.

Arteriolene forgreiner seg til ørsmå kapillærer med tynne årevegger. Det er mange milliarder kapillærer i kroppen, og hvert enkelt kapillær har en diameter omtrent på størrelse med en enkelt rød blodcelle (cirka 0,001 mm).

Kapillærveggen består av bare ett cellelag, og er derfor godt egnet til utveksling av næringsstoffer, gasser og avfallsstoffer mellom blodet og cellene. Blodet flyter svært langsomt gjennom kapillærene, og avstanden mellom en celle og nærmeste kapillær er kort. Dette gjør at det kan foregår en omfattende stoffutveksling mellom kapillærene og cellene ved diffusjon.

Venene

Tegning av blodåre og muskler.
Muskelvenepumpa. Venene har klaffer som hindrer blodet i å strømme feil vei. Muskler som klemmer på venene hjelper blodstømmen mot hjertet.

Blodet strømmer fra kapillærene over i venoler (små vener) og samles videre i de større venene. Blodtrykket i venene er lavt sammenlignet med det i arteriene, men høyt nok til at blodet strømmer tilbake til hjertet.

Bruk av beinmuskulaturen øker blodtrykket i venene og letter dermed blodets tilbakestrømning til hjertet. Dette kalles . Klaffer i venene i armer og bein sørger for at blodet strømmer i riktig retning – mot hjertet.

Blodet

Blodet virker ensartet når det drypper fra et sår. Undersøker vi det nærmere, ser vi at det består av ulike celler som flyter i en væske som kalles blodplasma. Blodet har tre typer celler, som alle har ulike oppgaver: røde blodceller, hvite blodceller og blodplater.

Røde blodceller (erytrocytter)

De røde blodcellene utgjør nesten halvparten av blodvolumet og transporterer oksygen fra lungene til cellene. Inne i de røde blodcellene er det hemoglobinmolekyler. Hvert hemoglobinmolekyl har fire jernatomer, og hvert jernatom binder ett oksygenmolekyl. Det er hemoglobinet som gir blodet den røde fargen.

Hvite blodceller (leukocytter)

Sentrifugerør med innholdet delt i tre sjikt.
Sentrifugert blod. De røde blodcellene legger seg nederst, blodplasmaet er øverst, mens de hvite blodcellene og blodplatene utgjør skillet i midten.

De hvite blodcellene er en viktig del av kroppens immunforsvar. Det finnes flere typer hvite blodceller, som alle har til oppgave å bekjempe bakterier, virus, sopp eller parasitter som har kommet inn i kroppen.

Blodplater (trombocytter)

Blodplatene bidrar til å stanse blødninger. De fester seg til den skadede blodåreveggen og danner forbindelser som gjør at flere blodplater klistrer seg sammen til en plugg. I tillegg dannes det et nettverk av fibrintråder som gjør at blodcellene klumper seg sammen (koagulerer). Koaguleringen av blodcellene forsterker pluggen.

Blodplasma

Blodplasma utgjør litt mer enn halvparten av det totale blodvolumet og er det som er igjen når blodcellene er fjernet. Blodplasma består av vann og oppløste stoffer, som næringsstoffer, avfallsstoffer, ioner, hormoner og fibrinogen. Fibrinogen virker sammen med blodplatene og stopper blødninger.

Læringsressurser

Sirkulasjonssystemet