1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Fysiologien til mennesketChevronRight
  4. SirkulasjonssystemetChevronRight
  5. HjertetChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Hjertet

Hjertet er en muskel omtrent så stor som knyttneven din. Det startet å slå da du var et tre uker gammelt foster, og kommer til å slå mer enn tre milliarder slag før det stopper. Hjertet sørger for transport av livsnødvendige stoffer, og det er den viktigste muskelen i kroppen vår.

Anatomi - mann i ringer

Oppbygning

Hjertet med synlige kransarterier. Foto.
Hjertet er en stor muskel på størrelse med knyttneven din.

Hjertet ligger i brysthulen, godt beskyttet av brystbeinet og ribbeina. Det er inndelt i fire kammer: to hjertekammer og to forkammer. Venstre hjertekammer pumper blodet ut til kroppens celler, og har derfor vegg med kraftigere muskulatur enn høyre hjertekammer.

Mellom forkamrene og hjertekamrene og hjertekamrene og utgående blodårer er det klaffer som sørger for at blodet strømmer i riktig retning.

Hjertet er delt i to av en kraftig langsgående skillevegg som hindrer at det oksygenfattige og oksygenrike blodet blandes.

Blodstrømmen gjennom hjertet

Blodstrømmen i hjerte

Hvert minutt strømmer det en blodmengde tilsvarende det totale blodvolumet ditt (ca. 5 liter) gjennom hjertet.

Oksygenfattig blod føres inn i hjertets høyre forkammer via hulvenen. Samtidig strømmer oksygenrikt blod fra lungene inn i hjertets venstre forkammer via lungevenene.

Forkamrene trekker seg sammen og presser blodet over i hjertekamrene.

Deretter trekker hjertekamrene seg sammen. Det oksygenfattige blodet i høyre hjertekammer presses over i lungearterien og videre ut til lungene, samtidig som det oksygenrike blodet i venstre hjertekammer presses over i aorta og videre ut til kroppens organer.

Regulering av hjerteaktiviteten

Blått hjerte med tydelige røde kransarterier. Tegning.
Hjertet har egne blodårer som forsyner det med oksygen og fjerner avfallsstoffer. Disse kalles kransarteriene.

Hjertemuskulaturen skiller seg fra de andre musklene ved at den trekker seg sammen uten noen form for nervestimulering utenfra.

I hjertets høyre forkammer ligger sinusknuten, en samling av spesialiserte hjertemuskelceller. Disse sender ut elektriske impulser som får hjertet til å slå med jevne mellomrom. Forkamrene rekker å trekke seg sammen før signalene sendes videre til hjertekamrene.

Video om hjertets ledningssystem fra Norsk Helseinformatikk.

Hjertets sammentrekning inntreffer automatisk cirka 100 ganger per minutt på grunn av sinusknutens egenfrekvens.

I hvile avtar aktiviteten i den enkelte celle og dermed behovet for oksygen og glukose. Hjertet påvirkes da av det parasympatiske nervesystemet og hjertefrekvensen blir lavere enn 100 slag per minutt.

Basehopping
Hjertefrekvensen påvirkes av hormonene adrenalin og noradrenalin som skilles ut under stress og spenning.

Under stress og spenning blir sinusknuten påvirket av det sympatiske nervesystemet og hormonene adrenalin og noradrenalin, slik at hjertefrekvensen øker.

Fysisk aktivitet og stress fører til at hjertet pumper mer blod for hvert minutt. Den totale mengden blod som pumpes hvert minutt kalles minuttvolumet.

Vi kan finne minuttvolumet ved å gange antall hjerteslag per minutt (hjertefrekvensen) med den mengden blod som pumpes ut ved hvert hjerteslag (slagvolumet).

Minuttvolum = hjertefrekvens • slagvolum

Læringsressurser

Sirkulasjonssystemet