Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Fysiologien til mennesketChevronRight
  4. Kroppens forsvar mot sykdommerChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Sammendrag – kroppens forsvar

Infeksjonsforsvaret har to hoveddeler:

  • Immunforsvaret – det spesifikke forsvaret
  • Det medfødte infeksjonsforsvaret – det uspesifikke forsvaret
En person med skjold innimellom bakterier, virus, sopp og pollen.

Immunrespons

Når kroppen angripes av mikroorganismer, kalles det for en infeksjon. Immunforsvaret angriper mikroorganismene med en immunrespons. Immunresponsen kan føre til aktivering av mange typer hvite blodceller, og disse cellene kan styres mot infeksjonsstedet med .

Celletyper som hører til immunforsvaret

  • B-celler (B-lymfocytter) har antistoffer på overflaten. Når de blir aktivert, utvikler de seg til plasmaceller som slipper ut store mengder antistoffer i blodet.
  • T-celler (T-lymfocytter) kontrollerer aktiviteten i immunforsvaret. T-hjelpeceller er svært viktige i denne kontrollen og kan aktivere B-celler og andre T-celler. Cytotoksiske T-celler (T-dreperceller) dreper celler som er infisert av virus eller som har en feilfunksjon, mens T-regulatorer hindrer allergi og autoimmunitet.
  • Makrofager og granulocytter "spiser" mikroorganismer som finnes i kroppen og presenterer deler av mikroorganismene på utsiden. Det er denne typen antigenpresentasjon er nødvendig for å aktivere B-celler og T-celler.

Antistoff

Antistoffer binder seg til antigener.

Antistoff kan feste seg på overflaten til mikroorganismer. Dette får dem til å klumpe seg (agglutinere) og hjelper cellene i immunapparatet til å angripe.

Antistoffer kan også brukes i kjemiske tester for å påvise sykdommer.

T-celler avslører infiserte celler

Antistoffene kan ikke få tak i virus eller bakterier som har kommet seg innenfor en cellemembran (inni en celle). T-cellene kan likevel oppdage og drepe infiserte kroppsceller, fordi disse presenterer biter av inntrengeren på sin overflate ved hjelp av MHC.

Immunitet

Når immunapparatet har angrepet en mikroorganisme, vil det dannes hukommelsesceller av T-celler og B-celler. Disse gjør at vi blir immune mot sykdommen.

Vi kan også bli immune gjennom vaksinering, det vil si at kroppen får tilført døde eller svekkede mikroorganismer som ikke kan gjøre oss syke, men som likevel gjør oss immune.

Allergi

Dersom immunsystemet angriper ufarlige stoffer, kalles det allergi. Typiske allergier er mot pollen, nøtter eller nikkel. En allergisk reaksjon gir omtrent de samme symptomene som en infeksjon, slik som rennende nese, utslett, kløe, brekninger eller diare.

Video om allergier

Det medfødte infeksjonsforsvaret

Det medfødte infeksjonsforsvaret består av kjemiske, biologiske og fysiske barrierer og komplementsystemet. Lysozym og magesyre er eksempler på kjemisk barrierer.

Fagocytterende celler (eteceller), slik som makrofager, nøytrofile granulocytter og dendrittiske celler er biologisk barrierer. En annen type biologisk barriere er den naturlige bakteriefloraen. Hud og slimhinner er fysiske barrierer.

er også en del av det medfødte infeksjonsforsvaret og virker ved at det fester seg på overflaten til mikroorganismer og punkterer cellene.

Unngår immunsystemet

Det finnes mikroorganismer som har spesialisert seg på å unngå immunforsvaret. Eksempler er Leprabasillen som lever inne i cellene og forårsaker spedalskhet, og HIV-viruset som angriper T-hjelpercellene slik at immunforsvaret slutter å virke.

Sykdommer som ikke skyldes infeksjoner

Kokete fingre og hud med utslett som flasser. To foto.
Autoimmune sykdommer. Til venstre: Røntgenbilde av hender med leddgikt – autoimmun sykdom som gir betennelsesreaksjoner i leddene. Til høyre: Hud med psoriasis. Utslettet skyldes angrep på celler i huden.

Det er mange sykdommer som har andre årsaker enn infeksjoner.

Det gjelder for eksempel de autoimmune sykdommene diabetes, psoriasis og revmatisme.

Læringsressurser

Kroppens forsvar mot sykdommer

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Celler og virus – kamp for helse

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Stress påvirker kroppen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Vektorbåren smitte

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Vaksinering er viktig for å redusere barnedødelighet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Vaksiner: De magiske dråpene. Bioteknologiskolen 8.

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    MHC (major histocompatibility complex)

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Diagnostisering ved hjelp av antistoff – ELISA

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter