Biologiske barrierer

Kroppen inneholder mange bakterier som er helt nødvendige for at vi skal holde oss friske. Det er vanlig at vi har omtrent 1–3 kilo bakterier i og utenpå kroppen. Dersom vi regner med bakteriefloraen i tarmen, er det cirka ti ganger så mange bakterier som menneskeceller i kroppen vår. Men fordi bakteriene er så små, utgjør de bare en liten del av massen vår.

Bakteriene på huden og i tarmen er nyttige for oss på mange måter, og de danner en biologisk barriere mot infeksjoner. Melkesyrebakteriene er et eksempel på bakterier som har viktige funksjoner i kroppen vår, og blir brukt som probiotika.

Se animasjon av hvordan probiotika virker på Norsk helseinformatikk

De kan for eksempel senke pH på slimhinner ved å produsere melkesyre, og skaper på den måten et miljø hvor bakterier ikke trives.

Cellulært forsvar som er en del av det medfødte infeksjonsforsvaret

Makrofager, dendrittiske celler og nøytrofile granulocytter er alle eksempler på såkalte "eteceller" (fagocytter). Disse cellene "spiser" celler, bakterier og virus som skal fjernes fra kroppen. Vi kan regne dem som en del av det medfødte infeksjonsforsvaret, selv om de også samarbeider med immunforsvaret, for eksempel ved å presentere antigener for T-celler.

Mastcellene kan starte immunrespons mot blant annet parasitter. Ved akutt allergi (en reaksjon som kommer med en gang man får kontakt med et allergen) er mastcellene med på å gi kløe og inflammasjon. Mastcellene er også knyttet til immunsystemet, siden de kan bli aktivert av antistoff.

NK-celler (Natural killer cells) dreper celler som mangler MHC-1, og dermed oppfattes som fremmede celler eller som celler med feilfunksjon.

Les om MHC

Når cellene i kroppen får en virusinfeksjon eller begynner å dele seg ukontrollert (som ved kreft), vil de ofte få lite MHC-1 på overflaten. Det antas derfor at NK-cellene er viktige for å unngå disse sykdommene.

Kjemiske barrierer

Magesyren og tårevæsken er eksempler på kjemiske barrierer som mikroorganismer må forsere for å komme seg inn i kroppen. Mange mikroorganismer blir drept av den sterke magesyren (pH 1–2).

Tårevæsken og slimet på slimhinner inneholder enzymet lysozym, som angriper bakterier. Lysozym ødelegger celleveggen til bakteriene og er effektiv mot noen, men ikke alle typer bakterier.

Når det sitter antistoffer på overflaten til inntrengeren, kan komplementproteinene feste seg mye lettere. I tillegg til å angripe fremmede celler kan komplementsystemet trekke til seg cellene i immunapparatet ved hjelp av kjemotaksi, og aktivere dem slik at de angriper.

I motsetning til immunsystemet kan ikke komplementsystemet tilpasse seg ulike mikroorganismer, men er en del av det medfødte og mindre spesifikke infeksjonsforsvaret.