Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Fysiologien til mennesketChevronRight
  4. Kroppens forsvar mot sykdommerChevronRight
  5. Vaksiner og serumbehandlingChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Vaksiner og serumbehandling

Noen sykdommer er så farlige at vi bruker vaksiner til å aktivere immunforsvaret for å bli bedre beskyttet. I Norge er de fleste barn vaksinert mot sykdommer som stivkrampe og meslinger. Siden virus endres så hyppig, må nye influensavaksiner utvikles for hver sesong.

Sykepleier setter sprøyte i armen på ung dame.

Vaksiner – aktiv immunitet

En vaksine er laget av mikroorganismer som er drept eller svekket slik at de ikke kan gjøre oss syke. Immunapparatet vil likevel reagere som om vi var smittet slik at det blir dannet antistoff og B- og T-hukommelsesceller. Dermed vil kroppen reagere raskt og effektivt med antistoffproduksjon mot antigenet hvis vi blir smittet av den ekte sykdommen senere.

Vaksiner gjør oss immune uten at vi må bli syke først.

Video (animasjon) om vaksiner fra Norsk Helseinformatikk

Vaksinasjonsprogram

I Norge og i mange andre land, har et vaksinasjonsprogram for barn sørget for at mange alvorlige sykdommer nærmest er utryddet, og barnedødeligheten har sunket betraktelig.

Fagstoffside: Vaksinering viktig for å reduserer barnedødelighet

Bivirkninger

Vaksinering er ikke helt risikofritt. Noen får uønskede bivirkninger som allergiske reaksjoner, men alvorlige bivirkninger er sjeldne. Risikoen vi tar ved å la oss vaksinere, er ekstremt mye lavere enn risikoen ved å få selve sykdommen. Befolkningen som helhet tjener på at de fleste vaksinerer seg, men noen få får bivirkninger.

Vaksinen mot svineinfluensa
Tidose, enkeltdose og strøyte med vaksine.
Vaksine mot svineinfluensa – Pandemrix

Da helsemyndighetene ventet en alvorlig epidemi av svineinfluensa, ble det anbefalt massevaksinering. Vaksinen Pandemrix var ny, men testing tydet på at den skulle være trygg. I løpet av 2009 og 2010 ble 2,2 mill. nordmenn vaksinert mot svineinfluensa. Det ble rapportert inn 583 (0,026 %) alvorlige bivirkninger[1] , deriblant 45 barn som hittil har fått erstatning for narkolepsi[2] (sovesyke).

Mye tyder på at det er selve H1H1-viruset sammen med en kraftig immunreaksjon som har forårsaket en autoimmun reaksjon hos individer som er genetisk disponert for å få narkolepsi[3] . Det har også oppstått nye tilfeller av narkolepsi hos de som ikke er vaksinert, men disse tilfellene av bivirkninger har naturlig nok medført økt skepsis til vaksiner.

Bør vi vaksinere?

USA-kart med navn på statene.

Det er ingen tvil om at vaksinering redder mange liv hvert år. Vaksinering er lønnsomt for befolkningen som helhet. Når de aller fleste er vaksinert mot en sykdom, beskytter det også de som ikke er vaksinert fordi sykdommen blir så sjelden (flokkbeskyttelse).

I USA beregnet forskere at influensavaksinen forhindret over 13 millioner sykdomstilfeller fra 2005-2011. I tillegg forhindret vaksinen nesten 6 millioner legebesøk og rundt 113 000 sykehusinnleggelser knyttet til influensa.[4]

Massevaksinering

Da massevaksinering mot svineinfluensa ble bestemt, sto myndighetene overfor et scenario der man var redde for at mange ville dø av svineinfluensaen. Tidligere influensapandemier, som Spanskesyken, har vært svært dødelige, og vaksinering er eneste mulighet for å beskytte seg. Det var hovedsakelig yngre folk som døde av svineinfluensa. Man antar at mange eldre hadde en viss immunitet etter at de hadde vært utsatt for lignende smitte tidlig på 1900-tallet.

Ung jente sover på en sofa.
Emilie er et av cirka 800 barn i Europa som har utviklet narkolepsi etter vaksinering med Pandemrix.

I dag vet vi at massevaksinasjonen hadde sin pris. Man kan spekulere på om de menneskelivene som ble reddet og de som ble spart for alvorlige komplikasjoner etter svineinfluensa, veier opp for de som ble syke av vaksinen, men det er et umulig regnestykke. Vi vet heller ikke hvor mange som ville ha fått narkolepsi av å bli smittet med svineinfluensa.

Det vi vet, er at denne vaksinen ikke hadde blitt valgt hvis man hadde kjent til disse bivirkningene på forhånd.[5]

Serumbehandling – passiv immunitet

Orm med sikksakmønster som ligger i en kveil. Foto.
Hoggorm. Serumbehandling blir brukt mot stivkrampe, difteri, botulisme, visse tropiske virussykdommer, samt slange- og edderkoppbitt

Ved serumbehandling er det antistoffer dannet i et immunt individ, som brukes til å bekjempe sykdom hos en smittet person, eller for å gi kortvarig immunitet.

Serum (antiserum) gir en passiv immunitet som kun varer i et par måneder. Kroppens eget immunforsvar blir ikke aktivert og det dannes derfor ikke hukommelsesceller.

Serum har høy konsentrasjon av antistoff som er renset opp fra blodplasma hos mennesker. Det injiseres for å beskytte mot skadelige virkninger fra bakterier eller toksiner (giftstoffer).

Immunglobulinbehandling (serum med flere typer antistoff) brukes også for å styrke immunforsvaret til personer med immundefekter.

  1. 1«Bivirkninger av Pandemrix». Statens legemiddelverk. 2013.
  2. 2«Én av fire nordmenn er disponert for narkolepsi». Susanne Lysvold, Sigurd Steinum, Andreas Budalen. 2014.
  3. 3«Ting jeg har endret mening om – del 2». Gunnar Tjomslid. 2014.
  4. 4«Influensavaksinens positive bivirkninger». Gunnar Tjomlid. 2013.
  5. 5«Svineinfluensa – noen tanker om massevaksinasjonen». Gunnar Tjomlid. 2012.

Læringsressurser

Kroppens forsvar mot sykdommer

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Celler og virus – kamp for helse

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Stress påvirker kroppen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Vektorbåren smitte

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Vaksinering er viktig for å redusere barnedødelighet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Vaksiner: De magiske dråpene. Bioteknologiskolen 8.

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    MHC (major histocompatibility complex)

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Diagnostisering ved hjelp av antistoff – ELISA

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter