Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Fysiologien til mennesketChevronRight
  4. Kroppens forsvar mot sykdommerChevronRight
  5. Når smitte kommer inn i kroppenChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Når smitte kommer inn i kroppen

Når vi blir syke, reagerer mange deler av immunforsvaret. Hvis vi blir smittet, kan både B- og T-celler bli aktivert. Signalstoffer som sendes ut gjør at snørret renner og musklene blir ømme. I neste omgang kan vi få feber, hovne lymfekjertler, og vi kan begynne å hoste eller nyse.

Syk jente ligger i seng og har medisiner på nattbordet. Foto.

Symptomer og årsak

Symptomene som nevnes over, er noe de fleste av oss har opplevd, men årsakene ligger på cellenivå. For eksempel kan interferon (cytokiner) som skilles ut av våre egne celler, gi oss feber. Feberen hemmer bakterier samtidig som den kan øke aktiviteten til B- og T-lymfocytter. På den måten kan feber bidra til å gjøre oss friske.

Komplekse prosesser

For at en immunreaksjon skal komme i gang, må flere celletyper gjenkjenne antigenet, og koblingspunktet må passe eksakt slik at de kan binde seg til antigenet.

Det er viktig at immunsystemet har høy presisjon, og derfor må flere celletyper gjenkjenne det samme antigenet før immunreaksjonen kommer i gang. T-hjelpercellene har en nøkkelrolle for å stimulere immunreaksjonen. Granulocytter og makrofager bidrar med å presentere antigener og fjerne døde og infiserte celler i kroppen.

Video med detaljert forklaring om aktiviteten til B- og T-celler. Khan Academy, Engelsk

Interaktive oppgaver om infeksjoner

I interaktivitetene under får du presentert flere av de prosessene som skjer i en kompleks immunrespons. Ved å plassere begrepene på alle trinn, kan du lære mye om immunologi.

Noen sykdommer unngår immunsystemet

Tegning av virusreplikering i en celle.
Herpesvirus og andre virus bruker cellas organeller til å formere seg. Cella presenterer antigen fra viruset på sin oveflaten sin.

Selv om immunsystemet kan bekjempe de aller fleste infeksjonene, finnes det eksempler på mikroorganismer som immunsystemet ikke klarer å knekke.

Det kan for eksempel være lepra (som gir spedalskhet), malaria og tuberkulose. Leprabasillen angriper immunforsvaret (blant annet lever den inne i makrofager). Selv om det skjer en immunrespons, vil ikke alle leprabasillene blir drept, og sykdommen går derfor ikke over. Den langvarige immunresponsen fører til en stor del av de skadene som kjennetegner spedalskhet.

Mange virus muterer raskt og forandrer seg ofte så mye at de ikke gjenkjennes av immunforsvaret. På den måten kan de føre til stadig nye infeksjoner.

Video (animasjon) om influensa fra Norsk Helseinformatikk. Norsk tekst og tale.

Læringsressurser

Kroppens forsvar mot sykdommer

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Celler og virus – kamp for helse

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Stress påvirker kroppen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Vektorbåren smitte

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Vaksinering er viktig for å redusere barnedødelighet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Vaksiner: De magiske dråpene. Bioteknologiskolen 8.

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    MHC (major histocompatibility complex)

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Diagnostisering ved hjelp av antistoff – ELISA

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter