Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Fysiologien til mennesketChevronRight
  4. Kroppens forsvar mot sykdommerChevronRight
  5. Regulering av immunsystemet, autoimmunitet og allergiChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Regulering av immunsystemet, autoimmunitet og allergi

Immunsystemet skal reagere raskt og nådeløst mot inntrengere og mot celler som har en feilfunksjon. Samtidig skal ikke kroppens egne friske celler og de bakteriene vi er avhengig av, skades. Dette er en hårfin balansegang.

En mann balanserer på kabelbane i fjellet.

Skille mellom venn og fiende

Kroppens egne celler har spesielle merkeproteiner på overflaten som kalles MHC. MHC klasse I (MHC-1) finnes på de fleste kroppscellene og gjør det mulig for T-cellene å avgjøre om en celle hører til i kroppen eller ikke. Immunsystemet kan dermed "vite" hvilke celler som skal beskyttes og hvilke som skal angripes.

En celle som er infisert av et virus eller en annen mikroorganisme, vil presentere deler av mikroorganismen sammen med MHC-1 på utsiden av cella. Dette får immunapparatet til å angripe selv om mikroorganismen er gjemt inne i kroppens egne celler.

Embryo i fosterhinne.
Foster har MHC som er forskjellig fra morens, men egne systemer i morkaken hindrer at immunsystemet skader fosteret.

Siden MHC er forskjellig fra person til person, blir ikke celler fra andre personer beskyttet, men derimot angrepet. Dette har betydning ved blodoverføring og ved transplantasjoner.

Transplanterte organer kommer fra en annen kropp der cellene har fremmed MHC, og dermed står de i fare for å bli angrepet (avstøtt).

For at en transplantasjon skal bli vellykket, må immunsystemet til mottakeren dempes med medikamenter.

  • MHC klasse I (MHC-1): finnes på alle celler i kroppen som har kjerne, unntatt i noen lymfocytter og fagocytter
  • MHC klasse II (MHC-2): finnes på antigenpresenterende celler (B-lymfocytter, dendrittiske celler og makrofager)

Styrt celledød

Forstørret bilde av embryotisk fot hvor tær dannes ved hjelp av styrt celledød.
Det er styrt celledød som skiller tærne fra hverandre tidlig i fosterutviklingen.

Alle cellene i immunapparatet som forårsaker reaksjoner mot egen kropp, blir normalt drept. Hvis en B-celle produserer antistoffer som bindes til kroppens egne celler eller proteiner, vil denne cella bli fjernet ved en prosess som kalles apoptose (styrt celledød).

T-celler som reagerer på kroppens egne celler, blir drept på samme måte.

Styrt celledød skjer gjennom hele livet, men er spesielt viktig i fosterstadiet («definerer egen kropp»).

Engelsk video om styrt celledød (apoptose) og kreftceller. 39 sek.

Autoimmunitet, reaksjoner mot egen kropp

Noen ganger greier ikke kroppen å dempe de delene av immunapparatet som kan angripe egen kropp. Da kan det oppstå autoimmune sykdommer, for eksempel sukkersyke (diabetes type 1), psoriasis og leddgikt (reumatoid artritt).

Kokete fingre og hud med utslett som flasser. To foto.
Autoimmune sykdommer. Til venstre: Røntgenbilde av hender med leddgikt – autoimmun sykdom som gir betennelsesreaksjoner i leddene. Til høyre: Hud med psoriasis. Utslettet skyldes angrep på celler i huden.

Video om diabetesmedisiner fra NHI.no. Norsk tekst og tale.

Allergi

Ung jente med røde hovne øyer.
Allergi – hovne øyne.

Når immunsystemet ikke klarer å skille mellom venn og fiende, kan vi få allergi. Det vil si at vi reagerer på ufarlige stoffer som om det var sykdomsframkallende mikroorganismer.

Allergi kan oppstå hos både barn og voksne, og har man én type allergi er det ganske vanlig at man får flere typer. Sitrusfrukter, pollen, katter, hunder og metallet nikkel er eksempler på ting som mange er allergiske mot.

Bokstavene IgE er rispet på ryggen med for eksempel en negl, og mønsteret  vises tydelig som rød hud.
Allergisk hudreaksjon – IgE.

Det er mulig å behandle allergi ved hjelp av vaksiner, men av og til forsvinner allergien uten spesielle tiltak. En allergisk reaksjon er ofte en inflammasjon (betennelsesreaksjon) i øynene, nesen, huden eller fordøyelsessystemet.

Animasjon om allergi fra NHI.no – Norsk tale og tekst.

Mastceller – kjemiske "knyttnever"

Mastceller er en type bevegelige bindevevsceller som finnes over alt i hud, slimhinner, i øyne, i luftveier, tarm og årevegger. Mastcellene har mange reseptorer for antistoffer (IgE) på overflaten.
Når disse antistoffene bindes til noe man er allergisk mot, slipper mastcella ut histamin, et stoff som setter i gang en inflammasjon slik at vevet hovner opp og klør. Allergimedisin består vanligvis av antihistaminer, det vil si stoffer som blokkerer effekten av histamin.

Allergisk reaksjon.

Læringsressurser

Kroppens forsvar mot sykdommer

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Celler og virus – kamp for helse

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Stress påvirker kroppen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Vektorbåren smitte

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Vaksinering er viktig for å redusere barnedødelighet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Vaksiner: De magiske dråpene. Bioteknologiskolen 8.

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    MHC (major histocompatibility complex)

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Diagnostisering ved hjelp av antistoff – ELISA

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter