Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Fysiologien til mennesketChevronRight
  4. Kroppens forsvar mot sykdommerChevronRight
  5. B-celler (B-lymfocytter)ChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

B-celler (B-lymfocytter)

Immunsystemet består av mange typer celler. B-cellene har som hovedoppgave å lage antistoffer. Antistoffene er proteiner som kan feste seg på virus, bakterier og syke celler. Når et antistoff fester seg til mikroorganismen, er de "merket" slik at resten av immunsystemet kan oppdage og fjerne den.

Tre antistoff bundet til kreftcelle. Illustrasjon.

B-celle – plasmacelle – antistoff

Celle med tydelige membraner sett i mikroskop. Foto.
Plasmacelle (moden B-lymfocytt) med stor sentral kjerne og en stor mengde med endoplasmatisk nettverk som omgir kjernen. Plasmaceller finnes i blod og lymfe. De produserer og skiller ut antistoffer ved en immunrespons.

Hver enkelt B-celle kan bare lage som kan binde seg til en type (bestemt struktur), og i utgangspunktet finnes det få B-celler av hver type.

Umodne B-celler har antistoffene festet på utsiden av cellemembranen. Hvis en slik B-celle reagerer og binder seg til en sykdomsframkallende mikroorganismebakterie, for eksempel en bakterie, blir B-cella aktivert. Da vil den dele seg og danne mange nye B-celler som nå er modne og kalles plasmaceller.

Plasmacellene produserer store mengder av den aktuelle typen antistoff. Antistoffene blir spredt med blodet til hele kroppen og kan binde seg til akkurat den bakterietypen som aktiverte B-cella.

Når antistoff binder seg til overflaten av bakteriene, blir resten av immunapparatet aktivert og kan fjerne bakterien. Etter noen dager det som regel produsert nok B-celler og antistoffer til å stoppe en infeksjon.

Hukommelsesceller

Ved en immunrespons blir det også laget en egen type B-celler, såkalte B-hukommelsesceller som sørger for at vi blir immune. Hukommelsescellene kommer raskt i gang med produksjonen av antistoffer neste gang man blir smittet av samme type mikroorganisme.

Antistoffer og antigener

B-cellene kan lage med litt ulike roller, men alle har samme bindingssete. Antistoffer blir også kalt immunglobuliner (Ig).

Alle antistoffene har to eller flere like bindingssteder som lett kan binde seg til det riktige antigenet. Dette gjør at de kan klumpe sammen (agglutinere) mikroorganismene som skal fjernes. Antistoffene finnes i blod og vevsvæske og på slimhinnene, men kan ikke passere cellemembraner og virker derfor ikke inne i cellene.

Et antistoff bundet til et punkt på en bakterie. Illustrasjon.
Antistoff bundet til bakterie.

Antistoffene kan feste seg til et bestemt antigen fordi de passer sammen tredimensjonalt, omtrent på samme måte som undersiden av en Lego-kloss passer til oversiden av en annen.

Et antistoffmolekyl er Y-formet, med to like, antigenbindende "armer". Bakenden på molekylet vil stikke ut fra overflaten og tiltrekke seg oppmerksomhet og aktivere cellene i immunapparatet.

Diagnostisering ved hjelp av antistoff – ELISA

Antistoffer kan brukes til diagnostisering ved å påvise molekyler eller mikroorganismer, for eksempel HIV-virus. En slik test kalles ELISA (Enzyme Linked ImmunoSorbent Assay).

Prøvebrønner fylles med pipette. Foto.
Diagnostisering ved hjelp av antistoff: prøvebrønner fylles med pipette

Antistoffer på laboratoriet – ELISA

ELISA test for AIDS
HIV-test. Brønner i en ELISA-testplate viser om prøven inneholder antistoffer mot HIV (humant immunsviktvirus), altså positivt resultat (gule brønner), eller at den ikke gjør det, altså negativt resultat (klare). Fargeomslag til gult viser at antistoffer har bundet seg til HIV-virus

For å teste HIV med ELISA trenger man antistoffer mot HIV-virus som er såkalt spesifikke (det vil si at de ikke kan feste seg til noe annet). Disse antistoffene blir koblet til spesielle enzymer for å gi en synlig fargereaksjon.

Litt blod fra personene som skal testes, avsettes på en plastplate med små fordypninger. Da vil de ulike proteinene og virusene som er i blodet feste seg til plasten. Deretter tilsetter man litt antistoffløsning som man igjen skyller forsiktig bort med vann.

Nå vil kun de antistoffene som er bundet til HIV, sitte igjen, mens alle løse antistoffer er vasket vekk. Siden antistoffene har enzymer festet til seg, kan vi se testresultatet. Enzymene vil gi en fargereaksjon som dermed påviser om det er HIV-smitte i blodprøvene.

Plansje som viser hvordan antigen (virus), antistoff og enzym er bundet sammen på testplaten.
ELISA-test (Enzyme Linked ImmunoSorbent Assay). Skjemaet viser viser hvordan antigener (her: virus), antistoffer og enzymer er bundet sammen på testplaten. 1) Virus bundet til overflate. 2) Antistoff med enzym bundet til virus (antigen). 3) Substrat og enzym reagerer og gir fargeendring.

Læringsressurser

Kroppens forsvar mot sykdommer

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Celler og virus – kamp for helse

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Stress påvirker kroppen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Vektorbåren smitte

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Vaksinering er viktig for å redusere barnedødelighet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Vaksiner: De magiske dråpene. Bioteknologiskolen 8.

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    MHC (major histocompatibility complex)

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Diagnostisering ved hjelp av antistoff – ELISA

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter