Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. CellebiologiChevronRight
  4. Celler og organellerChevronRight
  5. Strukturer utenfor cellaChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Strukturer utenfor cella

Cellemembranen avgrenser cella fra omgivelsene, men det finnes også strukturer på utsiden av membranen hos de fleste celler. Disse strukturene har ofte en beskyttende funksjon, men de kan også være knyttet til transport, kommunikasjon og bevegelse. Dette variere mellom de ulike celletypene.

Mikroskopbilde av moseblad med tydelige kloroplaster.

Celleveggen gir beskyttelse og form

Celleveggen beskytter cella, gir støtte til å holde planten oppreist og en fleksibel stivhet som hindrer at trær brekker ved kraftig vind. Celleveggen gir cellene fast form og sørger dermed for en stabil cellestruktur.

Veggen hindrer at cellene tar opp så mye vann at de sprekker. Den beskytter også til en viss grad mot uttørking, UV-stråling og angrep fra sopp og bakterier.

Hver celle bruker en stor andel av energien sin på å produsere (syntetisere) celleveggstoffer. Celleveggen hos planter består av cellulose, hemicellulose, pektin og protein. Den kan også settes inn med lignin eller korkstoffer på et senere stadium. Hos sopp finner vi gjerne lignin i stedet for cellulose. Brunalger innholder også alginat, som er et stoff som kan bli viktig industrielt.

Ved celledeling dannes først en tynn primærvegg. Når cella er utvokst, dannes en tykkere sekundærvegg på innsiden av primærveggen. Flere celletyper, blant annet vedrør, innleires etter hvert av lignin som gir styrke og motstår nedbrytning fra sopp. Lignin virker som betong i celleveggen, mens mikrofibriller av cellulose fungerer som armeringsjern.

Vann og oppløste stoffer kan bevege seg forholdsvis lett i cellevegger uten lignin. Dette har stor betydning for vanntransport mellom cellene.

Plasmodesma – åpning i celleveggen for transport

Plasmodesma er en liten åpning gjennom celleveggen fra en plantecelle til en annen. Disse danner nyttige transportveier, men øker også faren for spredning av virus.

En plantecelle har flere plasmodesmata som danner forbindelser til cytoplasma i nabocellene. Tynne cytoplasmatråder med endoplasmatisk nettverk (ER) går gjennom disse porene og forbinder naboceller slik at stofftransport og kommunikasjon kan foregå.

Plasmodesmata stenges under vinterhvilen hos trær og rundt skadeområdet hvis plantevev skades.

Ekstracellulær matriks – nettverk rundt cellene

Glykokalyks – slimlag som gir beskyttelse

Dyreceller mangler cellevegg, men har et slimlag som dekker cellemembranen. Dette slimlaget gir mekanisk beskyttelse og fungerer som cellas fingeravtrykk.

Slimlaget er rikt på karbohydrater som er bundet til proteiner (glykoproteiner) og lipider (glykolipider) som sitter på cellemembranens overflate. Celler som er av samme type, kan kjenne igjen hverandre på slimlaget og vite hvem de kan samarbeide med.

Immunsystemet bruker også glykokalyks til å identifisere kroppens egne celler, fremmede celler og egne celler som er infisert. Immunsystemet oppdager infiserte celler, fordi disse cellene presenterer fragmenter av inntrengeren på sin overflate.

Flageller og cilier for bevegelse

Bilde av en sædcelle og en alge med flagell.
Flagellene hos sædceller og hos alger har samme struktur.

Flageller (svingtråder) og cilier (flimmerhår) er bevegelige utbuktninger av cellemembranen. Når det er få (1–2) svingtråder med litt lengde, kaller vi dem flageller, mens mange korte flimmerhår kalles cilier.

I luftveiene hos pattedyr er epitelcellene (slimhuden) dekket med cilier som sørger for at slim og partikler beveger seg oppover. Eggledere hos pattedyr har flimmerhår som flytter eggcella fra egglederen mot livmoren. Ellers er det mange encellede alger og protozoer som har flageller som ligner sædcellenes hale.

Læringsressurser

Celler og organeller

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Kreftoversikt

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    3D-animasjoner fra det indre livet i en celle

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Arvestoff – begrepsforklaringer

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter