Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Biologisk mangfoldChevronRight
  4. Variasjon innen og mellom populasjonerChevronRight
  5. Genetisk variasjonChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Genetisk variasjon

Ingen individ i en populasjon er genetisk helt like. Unntak er eneggede tvillinger og arter som formerer seg ukjønnet og danner kloner. Hos arter med kjønnet formering er det større grad av genutveksling innen en populasjon enn mellom populasjoner. En populasjon deler et felles genbasseng som er summen av alle gener og alleler i populasjonen.

Gener og alleler

Et gen er en del av DNA som koder for et protein. Ulike utgaver av et gen kalles alleler og kan gi proteiner med litt ulike egenskaper. De fleste arter har to sett av hvert kromosom (diploide), der det ene er arvet fra far og det andre fra mor.

Genotype og fenotype

To hvite sauer. Illustrasjon
Sauene har genotypenen AA og Aa, men begge har fenotypen hvit.

Summen av alle gener og alleler utgjør individets genotype. Ikke alle gener og alleler i et individ kommer til uttrykk som synlige egenskaper. Noen gener kan slås av og på, avhengig av utviklingsstadium eller utløsende miljøfaktorer. Andre alleler er skjult fordi de er recessive. De synlige egenskapene hos en organisme kalles fenotypen og er et resultat av både gener og miljø.

Kilder til genetisk variasjon

Ny genetisk variasjon oppstår gjennom:

Endringer i allelfrekvenser i en populasjon over tid skjer også når individer forflytter seg og bringer alleler inn til eller ut fra en populasjon (genmigrasjon). Tilfeldige hendelser i en populasjon (genetisk drift) kan også påvirke allelfrekvensene. Et snøras kan slå ut et individ som helt tilfeldig bærer et sjeldent allel. Slike hendelser har størst effekt i små populasjoner.

Læringsressurser

Variasjon innen og mellom populasjoner