Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Biologisk mangfoldChevronRight
  4. Variasjon i biologisk mangfoldChevronRight
  5. Hvordan forklare mønstre i biomangfold?ChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Hvordan forklare mønstre i biomangfold?

Nedgangen i biomangfold fra ekvator mot polene og med økt høyde over havet kan forklares med en kombinasjon av flere faktorer. Betydningen av den enkelte faktoren kan variere med tid og sted, og de kan også forklare variasjon i biomangfold på regional og lokal skala.

Fjellblomst ved isbre. Foto

Tid og areal

Evolusjon av biomangfold tar tid, og er derfor størst i gamle og stabile økosystemer som vi finner mange av i tropiske områder. Områder som var nediset under siste istid, har derimot hatt liten tid både til å utvikle nye arter og til å ta imot innvandring av arter etter hvert som isen trakk seg tilbake.

Et større areal har ofte et større mangfold fordi det har større variasjon i habitater og plass til flere individer, noe som reduserer sjansen for at arter dør ut. Nedgangen i biomangfold mot polene kan derfor delvis skyldes at det totale arealet går ned, men dette er ikke hele forklaringen.

Energi og produktivitet

Kart over havets overflatetemperatur. Illustrasjon
Solinnstråling varierer med breddegrad. Dette bildet viser havoverflatens temperatur som påvirkes av sollyset.

Abiotiske faktorer som temperatur, solinnstråling og nedbør varierer også med breddegrad. Disse faktorene synes å være en god forklaring på den globale variasjonen i biomangfold.

Nedgang i produktivitet mot polene henger sammen med faktorene nevnt over, og globalt ser biomangfoldet ut til å øke med økende produktivitet. Lokalt kan derimot høy produktivitet gi redusert biomangfold fordi et fåtall konkurransesterke arter kan ta helt over. Ved lav produktivitet er det som regel få arter som er i stand til å utnytte ressursene.

Habitat og nisjer

Elefanter ved Kilimanjaro. Foto
Elefanter ved Kilimanjaro. Biomangfoldet reduseres med økende høyde over havet.

Variasjon i og er viktig for det biologiske mangfoldet og henger nært sammen med punktene nevnt over. Mot polene og med økende høyde over havet er det generelt en nedgang i antall habitat og nisjer. Dette gir rom for færre arter.

Sammenligning av et granplantefelt og en naturlig blandingsskog

I en monokultur dyrkes i hovedsak bare én art. Forekomsten av andre arter, spesielt ugras og skadedyr, holdes borte for å øke avkastningen på det som dyrkes. Eksempler på monokulturer er et granplantefelt eller en rugåker. Biomangfoldet i en monokultur er lavt.

I et granplantefelt står trærne tett for god plassutnyttelse. Det vil dermed komme lite lys ned til bakken, og undervegetasjonen blir dårligere utviklet. Den lave variasjonen i habitat og nisjer gjør at det vil være færre arter som er tilpasset miljøforholdene her. I en naturlig blandingsskog er det flere treslag og trær av ulik høyde og alder. Denne variasjonen i både fysiske og biologiske forhold gir rom for høyere artsrikdom fordi flere arter med ulike miljøkrav vil finne egnede habitater og nisjer her.

Samspill mellom arter

Eksempler på former for samspill mellom arter som kan påvirke biomangfoldet i et økosystem, fordi de er viktige drivkrefter i evolusjon er:

Forstyrrelse

Skogbrann. Foto
Skogbrann er en forstyrrelse som etterfølges av suksesjon.

Skogbrann, trevelt og oversvømmelser er eksempler på forstyrrelser som kan påvirke biomangfoldet ved å føre til død, endringer i ressurstilgang eller fysiske endringer i leveområdet. Områder kan midlertidig åpnes for andre arter som er bedre tilpasset enn de som var der fra før, og føre til .

Kraftige og/eller hyppige forstyrrelser reduserer ofte biomangfoldet. Meteornedslaget som visstnok utraderte dinosaurene, forårsaket en massiv nedgang i jordas mangfold. Mangel på forstyrrelser kan derimot føre til at et økosystem fylles av få veldig godt tilpassede arter. Passe mye forstyrrelse ser ut til å gi størst mangfold.

Læringsressurser

Variasjon i biologisk mangfold