Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Biologisk mangfoldChevronRight
  4. SystematikkChevronRight
  5. Eukarya – soppriket (Fungi)ChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Eukarya – soppriket (Fungi)

Sopp hører hjemme i soppriket (Fungi). Tidligere var sopp plassert sammen med plantene i planteriket. Senere ble sopp tatt ut, fordi sopp mangler klorofyll og derfor ikke kan bygge energirike forbindelser gjennom fotosyntesen.

En traktkantarell i skogen. Foto.

Sopp har likheter med planter...

Nærbilde av sporekapsel hos bjørnemose. Foto
Sopp formerer seg ved hjelp av sporer. Det gjør noen planter også, slik som bjørnemose.

Sopp er eukaryote organismer som tidligere ble plassert sammen med plantene. Sopp og planter har fellestrekk som formering med sporer og at de er fastsittende (ubevegelige).

Soppene har også cellevegg, men den består av kitin og ikke av cellulose som hos plantene. Senere ble soppene plassert i eget rike, siden soppene ikke kunne ”lage” sin egen næring, ettersom de mangler klorofyll.

.... og dyr

Flere sopper på trestammen på en bjørk. Foto
Sopp på bjørk

Siden sopp ikke kan drive fotosyntese, må de må ta opp organiske forbindelser via andre organismer. Vi sier at soppene er .

Mange av soppene skaffer seg næring fra nedbrytning av døde planter eller ved å leve i symbiose med andre organismer. De tar opp flytende næring ved diffusjon gjennom den ytre overflaten, siden fordøyelsen foregår på utsiden av kroppen.

I tillegg til at sopp er heterotrofe slik som dyrene, har de også andre fellestrekk med dyr. Både sopp og dyr har glykogen og fett som opplagsnæring, og aldri stivelse som hos plantene.

Lav – sopp + alge

Lav (uekte sopper) blir til tider plassert inn under soppriket, selv om det består av flere organismer fra ulike riker. Grunnen til denne plasseringen er at lav alltid består av sopp som hovedkomponent, men denne lever i symbiose med grønnalger eller cyanobakterier.

Gul lav på stein. Foto
Kartlav er et eksempel på en skorpelav.

Lav deles inn i tre hovedgrupper basert på hvordan de vokser:

  • busklav (for eksempel reinlav)
  • bladlav (for eksempel neverlav)
  • skorpelav (for eksempel kartlav).

Læringsressurser

Systematikk

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter