Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Biologisk mangfoldChevronRight
  4. SystematikkChevronRight
  5. Moderne systematikkChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Moderne systematikk

Etter at evolusjon ble akseptert som et faktum, ønsket man at levende organismer skulle klassifiseres ut fra slektskap og ikke bare likhet (selv om likhet ofte tyder på slektskap). Dette har man i stor grad vært enige om siden, men det er fortsatt mange syn på hvordan man best oppnår en slik klassifikasjon.

Slektstre over dyregrupper. Illustrasjon

Slektskapstre (fylogeni) viser evolusjonært slektskap

Det finnes bare ett riktig , men vi kan ikke vite sikkert hvordan dette ser ut. Slektskapstrærne vi lager, er egentlig om det evolusjonære slektskapet mellom organismene. I en studie brukes alltid et utvalg data og en valgt analysemetode. Andre valg kan gi andre resultater.

En fylogeni og en klassifikasjon er ikke nødvendigvis det samme, og det er ikke alltid opplagt hvordan en fylogeni best skal ”oversettes”. Mange systematikere jobber ikke med klassifikasjon, men nøyer seg med å lage slektskapstrær til andre formål eller som et mål i seg selv. Andre systematikere bruker slektskapstrær som ett av flere verktøy til å klassifisere organismer.

Monofyletisk gruppe – felles forfar

De mest brukte metodene i dag er såkalte fylogenetiske metoder (kladistikk). Disse avdekker slektskap ved å se på likhet i én bestemt type , nemlig karakterer som representerer evolusjonære nyvinninger. Innenfor fylogenetisk klassifikasjon skal alle grupper, uansett nivå, være det som kalles monofyletiske. Det betyr at alle medlemmene i gruppa skal ha en felles forfar, og at alle etterkommerne etter denne forfaren skal være med i gruppa.

Parafyletisk gruppe – ikke alle etterkommere er med

Ønsket om monofyletiske grupper har ført til store endringer, siden mange av gruppene som har vært anerkjent/godtatt tidligere har vist seg å være parafyletiske. At en gruppe er parafyletisk, betyr at alle medlemmene i gruppa har én felles forfar, men at ikke alle etterkommerne etter denne er med.

Slike grupper har gjerne blitt klassifisert som gruppe basert på at arten(e) hadde likheter i tidligere oppståtte karaktertrekk, men i dag har artene i gruppa ett eller flere nyoppståtte karaktertrekk som ikke er like. Noen mener at man må kunne godta slike grupper i en klassifikasjon fordi man også bør ta hensyn til hvor store endringer som har skjedd innen de ulike linjene.

Krypdyr (reptiler) er et eksempel på en parafyletisk gruppe. les mer Polyfyletisk gruppe – ulike forfedre I en polyfyletisk gruppe har medlemmene av gruppen ulike forfedre. Det er stor enighet om at polyfyletiske grupper er uønsket i en biologisk klassifikasjon. Datateknologi og DNA endret systematikken Det er spesielt to faktorer som har vært viktige for utviklingen innen systematikkfaget de siste tiårene. Den ene faktoren er utviklingen av datateknologien, som har gjort det mulig å analysere svært store datasett med delvis svært kompliserte modeller, og den andre er den økte tilgangen på molekylære karakterer. Tidligere brukte man stort sett karakterer, inkludert anatomiske. De siste tiårene har man gjennom ulike molekylære metoder åpnet et skattkammer med en nærmest uuttømmelig mengde data, nemlig DNA. Det er likevel viktig å huske på at mange moderne analysemetoder like gjerne kan brukes på morfologiske som på molekylære karakterer, og at det også finnes fordeler og ulemper med begge. Artsspesifikke "strekkoder" Noen mener at DNA er alt man trenger for å gjenkjenne (og beskrive) arter, og det jobbes seriøst med å kartlegge ”strekkoder” for ulike arter basert på genetiske kriterier. NorBOL (Norwegian Barcode of Life) er den norske representanten for det globale nettverket Ineternational Barcoding of Life, og deres visjon er å lage et referansebibliotek av artsspesifikke, standardiserte DNA-sekvenser (strekkoder) av arter i norsk fauna og flora.

Fuglene er nærmere i slekt med (det vil si at de har en felles forfar av nyere dato) krokodillene enn det de andre krypdyrene er. Krypdyrene er kjennetegnet ved at de har en rekke gamle karaktertrekk (blant annet er de vekselvarme og skjellkledde), og ved at de mangler noen oppståtte karaktertrekk (fjær, vinger, hule knokler og andre trekk knyttet til tilpasning til et liv i luften).

Tilhengerne av ren fylogenetisk klassifikasjon godtar ikke krypdyr som gruppe, men vil inkludere fuglene også. Tilhengerne av det som kalles evolusjonær klassifikasjon, mener at ettersom fuglene har gjennomgått så store endringer, er det i orden at krypdyrene beholdes som en gruppe selv om den er parafyletisk.

Læringsressurser

Systematikk

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter