Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Biologisk mangfoldChevronRight
  4. SystematikkChevronRight
  5. Nomenklatur – regler for navnsettingChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Nomenklatur – regler for navnsetting

Det er viktig å kunne kommunisere om biologisk informasjon på tvers av landegrenser. For å unngå misforståelser er det nødvendig at alle arter og organismegrupper har unike navn. Alle arter og organismegrupper får derfor vitenskapelige, godkjente navn som følger internasjonale regler for navnsetting.

Papegøye sitter på gren. Illustrasjon
Papegøyearten conquered lorikeet har det vitenskapeliget navnet [i]Vini vidivici[/i]. Det er et ordspill på Julius Cæsars frase «veni, vidi, vici» som betyr «jeg kom, jeg så, jeg seiret». Papegøyearten levde isolert på noen øyer før mennesker "kom, så og seiret". Papegøyearten ble utryddet.

Vitenskapelige navn på tvers av landegrensene

Forskning pågår i alle deler av verden og på alle verdens språk. For at vi skal kunne kommunisere om biologisk informasjon, er det viktig at det eksisterer en universell forståelse for hvilke arter eller andre organismegrupper det snakkes om. Nomenklatur er et regelverk for navnsetting av arter. Det eksisterer en rekke regler som må følges ved navnsetting av organismer for at de skal bli gyldige, og disse standardene er gitt av International Code of Botanical Nomenclature og International Code of Zoological Nomenclature.

Binær nomenklatur – todelt navn

Det vitenskapelige språket som oftest benyttes til navnsetting av arter, er latin (men også noen ganger gresk). Årsaken til det er at latin regnes som et dødt språk som derfor ikke er i endring. Artene får navn etter det som kalles binær nomenklatur. Dette innebærer at de får et slektsnavn og et artsnavn (artsepitet), altså et toleddet navn (binært), som sammen er unikt for en gitt art. Slektsnavnet skrives med stor forbokstav, mens artsnavnet skrives med små bokstaver. I tillegg skal det vitenskapelige navnet skrives i kursiv.

Nomenklatur vist med to arter innen samme slekt:

Corvus corone (slekt + art) kråke
Corvus corax (slekt + art) ravn

Kollasj med kråke og ravn. Foto
Ut fra de vitenskapelige navnene til kråke [i]Corvus corone[/i] og ravn [i]Corvus corax[/i] ser vi at det er to arter fra samme slekt.

Autornavnet følger etter artens vitenskapelige navn, men det benyttes som oftest i spesiallitteratur, som i florabøker. Autornavnet er navnet på den personen (forfatteren) som først satte navn på arten, og autornavnet blir gjerne forkortet (Parus major L. – hvor L står for Carl von Linné).

Det var Linné som startet med dette enhetlige og logiske systemet for navnsetting av organismer. Før Linné var artene navngitt på så mange ulike måter og språk at det var bortimot umulig å kommunisere på tvers av landegrenser. I tillegg til de vitenskapelige navnene jobbes det med å lage godkjente norske navn på norske arter. Siden 2009 har Artsdatabanken (artsnavnebasen) vært den offisielle forvalteren av anbefalte norske navn.

Navnet beskriver organismen

Lilla blomst i grønt gress. Foto
Rødknapp (Knautia arvensis) har fått sitt navn etter den tyske botanikeren dr. Knaut samt arvensis som betyr "noe som hører åkeren eller dyrket mark til".

Artenes vitenskapelige navn har som oftest en mening, selv om noen er vilkårlig laget. Navnet til arten kan være gitt av artens voksested eller utseende, eller det kan være oppkalt etter personer som har hatt betydning for arten, eller oppdageren.

Et eksempel er blomsten linnea. Det vitenskapelige navnet til denne blomsten er Linnaéa boreális, og det kommer av at dette var en blomst Carl von Linné var særdeles begeistret for, og at det er en plante som vokser i nordlige områder.

Bilde av planten Linnaea borealis
Linnaéa boreális
  • Linnaéa – oppkalt etter Carl von Linné
  • boreális – nordlig

Læringsressurser

Systematikk

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter