Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Biologisk mangfoldChevronRight
  4. SystematikkChevronRight
  5. Systematikk gir oversikt over mangfoldetChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Systematikk gir oversikt over mangfoldet

Med systematikk får vi oversikt over de organismene som finnes og slektskapet mellom disse. Da blir vi i stand til å ta vare på biomangfoldet.

Biologisk mangfold og organiseringen av alle arter

Gammel plakat med insekter. Illustrasjon
Insektene utgjør en spesielt artsrik klasse.

Biologisk mangfold finnes både på økosystem-, arts- og gennivå, men det er ofte artsmangfoldet som er i søkelyset. Ingen vet sikkert hvor mange arter som finnes i verden. I underkant av to millioner arter er beskrevet, men tallet er i realiteten mye høyere. Det oppdages stadig nye arter. Ut fra det som er registrert i Norge i dag, antar vi at det finnes omtrent 70 000 arter her til lands, og da er ikke mikroorganismer, bakterier og virus tatt med.

En forutsetning for å kunne ta vare på vårt biologiske mangfold er at vi har kunnskap om de ulike organismene og deres levevis. Det biologiske mangfoldet må organiseres på en slik måte at det er mulig å finne fram og ha oversikt over alle de millioner av arter som vi kjenner til.

Systematikk og taksonomi – organisering basert på slektskap

Systematikk er læren om det biologiske mangfoldet og hvordan dette mangfoldet organiseres i et hierarkisk system bygget på kunnskap om det evolusjonære slektskapet mellom organismene. En mer snever definisjon av systematikk omfatter ikke de evolusjonære relasjonene mellom organismene, men er synonymt med det vi kaller taksonomi. Taksonomi handler om identifikasjon, beskrivelse, nomenklatur og klassifisering av organismer.

"Without taxonomy to give shape to the bricks, and systematics to tell us how to put them together, the house of biological science is a meaningless jumble."
(Robert May, 1990.)

Taksonomi – klassifisering av organismene

Organismene blir klassifisert i ulike grupper og nivåer basert på morfologiske, kjemiske og adferdsmessige likheter og på felles karakterer som cellulær organisering, metabolisme og reproduksjon.

De taksonomiske nivåene som hovedsakelig benyttes i klassifikasjonssystemet, er vist under.

I tillegg benyttes det til tider ekstranivåer mellom disse, slik som underklasse og overorden. Den rådende oppfatningen i dag er at klassifikasjonen til en organismegruppe skal være basert på felles slektskap der artene i en avgrenset og definert gruppe har en felles stamfar, og hvor alle etterkommere etter denne stamfaren er inkludert i gruppa (monofyli).

Alle organismer er fordelt på tre domener

Domenene er det høyeste nivået innen klassifikasjonen og rangeres over rikene. De tre domene er eubakterier (ekte bakterier), arker og eukarya:

Dynamisk vitenskap

Systematikken er en dynamisk vitenskap, og det vil hele tiden forekomme endringer etter hvert som vi skaffer oss ny kunnskap. Foreslåtte klassifikasjoner kan variere noe, og det som anses som rekke i ett system, kan betraktes som underrekke i et annet like korrekt klassifikasjonssystem. Denne dynamikken gjør fagfeltet utfordrende, men de utfordringene som ligger i systematikken, gjør det interessant og spennende. I dag viser det seg at vi har et sterkt behov for å styrke den vitenskapelige kompetansen knyttet til kunnskap om arter og systematikk, slik at vi for framtiden vil være bedre rustet til å kartlegge, bevare og forvalte mangfoldet.

Læringsressurser

Systematikk

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter