Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Den unge biologenChevronRight
  4. ForskningChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Forsøksrapport

Naturvitenskaplige rapporter er en egen sjanger med faste punkt og et presist språk. Rapportene blir dermed oversiktlige og inneholder nok informasjon til at forsøkene kan kopieres og etterprøves av andre. Her får du veiledning i å skrive en forsøksrapport trinn for trinn.

Tastatur og forsøksrapport. Bilde.

Å kommunisere resultatene

Et utfylt skjema. Illustrasjon.
Bilde av den interaktive rapportmalen.

For alle forskere er det vesentlig at de klarer å formidle resultater fra arbeidet sitt til andre forskere og til publikum. I all skriving er det viktig å vite hvem man skriver for. Når du skriver rapporter i biologifaget, må du tenke deg at du skriver for andre elever som kan omtrent like mye som deg, og til lærerne som skal vurdere arbeidet ditt.

Husk at du også kan bruke rapporten til repetisjon og forberedelse før eksamen. I skolen praktiserer vi vitenskapelige arbeidsmetoder på en enkel, men likevel seriøs måte.

Følgende punkt bør være med i rapporten

Navn, klasse, dato og tittel

Skriv ditt eget navn og navnene på de du eventuelt har samarbeidet med. Bruk datoen da forsøket ble utført. Overskriften skal være kort og beskrive hva forsøket går ut på.

Hensikt (problembeskrivelse)

Her beskriver du kort hvilket problem som skal undersøkes, og hva som er hensikten med forsøket.

Teori

Jodløsning dryppes på potet og i stivelsesløsning. Foto.
Jodløsning farger stivelse blå-svart.

Vanligvis starter du rapporten med å henvise til kjent bakgrunnsinformasjon som forsøket bygger på, og som er nødvendig for å forstå dette forsøket. Dette skal gi leserne en forståelse av hvorfor du ønsker å undersøke problemet, og det gjør det lettere å knytte sammen teoretiske kunnskaper og praktiske erfaringer.

Her kan det være aktuelt å skrive inn kjente reaksjoner som du vil benytte i forsøket, som for eksempel at jod farger stivelse blå. Reaksjonslikninger og figurer bør nummereres slik at du kan vise til dem under drøftingen senere i rapporten.

Bakgrunnsteori kan du finne i forsøk du har gjort tidligere, på NDLA, i lærebøker og i ulike nettressurser som du stoler på, men husk å ta med kildehenvisninger.

I enkelte forsøk er det unødvendig å skrive bakgrunnsteori.

Hypoteser

Før du starter forsøket, lager du en eller flere hypoteser. Disse presenterer du her akkurat slik du formulerte dem før forsøket startet. En hypotese må skrives som en påstand som kan testes med eksperimenter, og skal være en kvalifisert gjetning basert på tidligere erfaringer og kunnskaper.

Utstyr

Kjemikalier, reagensrør, begerglass og spatel på en benk. Foto.
Utstyr og kjemikalier klart til et forsøk

Lag en liste eller en tekstboks over utstyr og kjemikalier du har brukt, og bruk gjerne bilder som kan utfylle beskrivelsen.

Metode/framgangsmåte

Metodebeskrivelsen må være nøyaktig og enkel, men likevel så detaljert at andre som vil etterprøve forsøket, lett kan forstå hvordan du har arbeidet. Ta bare med viktig informasjon uten selvfølgeligheter. Ofte kan det lønne seg å gjengi metoden punktvis.

  • I metodedelen skal du skrive upersonlig i passiv form og i fortid.
  • Språket skal være presist, objektivt og nøkternt uten vurderinger eller omtale av resultater.
  • Bilder og figurer av forsøksoppsett kan gi viktig tilleggsinformasjon til teksten. Bruk kamera eller mobiltelefon til å dokumentere forsøket.
  • Figurer og tabeller skal være nummerert og ha en tekst som forteller hva figuren/tabellen viser, og hvem som har laget den. Illustrasjoner bør plasseres der de hører hjemme i rapporten.

Resultater og observasjoner

Forsøksresultat. Illustrasjon.
Eksempel på graf og tabell over forsøksresultat

Her skal du presentere resultatene på en oversiktlig og nøyaktig måte, gjerne punktvis. Beskriv det du målte, så, hørte, luktet og følte uten å vurdere resultatene. Nå er det viktig å ha gode notater fra selve forsøket. Målinger kan med fordel presenteres i en tabell og som en graf.

Observasjoner kan godt dokumenteres som bilder med tilhørende kommentarer. Alle tabeller eller figurer bør ha figurnummer og tilhørende forklarende tekst. Du bør også ta med reaksjonsligninger for kjemiske reaksjoner og eventuelle utregninger du måtte gjøre.

Drøfting (tolkning av resultater og feilkilder)

Kvinne bruker PC på laboratoriet. Foto.
Bruk av PC på laboratoriet

Her skal du forklare (drøfte) hva resultatene forteller deg. Du må være kritisk og vurdere om resultatene er til å stole på, og om du har et resultatgrunnlag som er godt nok til å trekke en konklusjon. Du skal drøfte og forklare det du har målt og observert. Beskriv mulige feilkilder, og vurder hvordan de kan ha påvirket resultatet. Hva kunne du eventuelt ha gjort annerledes for å redusere feilkildene? Vurder hvorfor forsøket eventuelt ikke gikk som forventet.

Konklusjon

Når du trekker konklusjoner, må du gå tilbake til innledningen. Ta utgangspunkt i det du har skrevet om hensikt og hypotese. Er hensikten oppnådd? Må hypotesene forkastes, eller kan de verifiseres? Du skal kort og konkret slå fast hva forsøket viser. To til tre setninger kan være nok.

Kildeliste

Her oppgir du referanser til kildene du brukte da du gjorde forsøket, og da du skrev rapporten. Lenker til nettsider kan legges inn direkte i teksten, eller som fotnoter med henvisninger til nettsider, bøker eller tidsskrifter. Før opp forfatter/opphav, tittel, URL, årstall og eventuelt forlag og sidetall. Se tips hos kildekompasset.no. Husk at det er strenge regler om opphavsrett for bruk av bilder som ikke er dine egne.

Rapportgeneratoren – nyttig når du skal føre forsøk

Læringsressurser

Forskning

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter