Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Den unge biologenChevronRight
  4. ForskningChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Forsøk

Du kan arbeide praktisk med biologi på flere måter. Både styrte og åpne forsøk er viktige deler av faget. I styrte forsøk får du en oppskrift, men i åpne forsøk må du selv velge metoder for å finne svar eller løsninger på et problem.

Ungddommer som jobber med kjemikalier i et laboratorium. Foto.

Styrte (lukkede) forsøk

Oppstilt utstyr og kjemikalier klart til kjemiforsøk. Foto.
Utstyr og kjemikalier klart til forsøk

Styrte forsøk er forsøk der du får oppgitt detaljert hva som skal gjøres. Oppskriften inneholder også en liste over utstyr og kjemikalier som trenges i forsøket og må være klart før du starter.

Selv om metoden er fastlagt, må du oftest lage hypoteser før forsøket starter. Det er også viktig å vite nøyaktig hvordan resultatene skal registreres, slik at de kan tolkes senere. På grunnlag av resultatene skal du så forsøke å trekke en konklusjon der hypotesene blir falsifisert eller verifisert. Kanskje må du gjennomføre flere eller utvidede eksperimentet for å kunne konkludere? Styrte forsøk publiseres vanligvis i en rapport.

Styrte forsøk er ofte mer avgrenset og raskere å gjennomføre enn åpne forsøk, og blir kanskje av den grunn brukt oftere.

Åpne forsøk

Tre elever ved en labbenk. Foto.
Forsøk med sur nedbør i jord

I åpne forsøk kan det være mulig å bruke ulike metoder for å finne svar eller løsninger på et definert problem. Vitenskapelige arbeidsmetoder er utgangspunktet for framgangsmåten. Åpne forsøk kan være korte og la seg gjennomføre på en skoletime, mens andre kan kreve flere eksperimenter med ulike metoder eller observasjoner over lengre tid.

I åpne forsøk må du selv velge metode. Du får øvelse i å formulere en problemstilling, lage en hypotese og bestemme hvilke variabler som skal endres, hvilke som skal holdes konstante og hvilke som skal undersøkes/måles.

Det er viktig å lage en nøyaktig, men likevel lett forståelig metodebeskrivelse. Forsøkene eller observasjonene må senere kunne utføres og etterprøves av andre. Resultatene brukes til å styrke eller til å svekke hypotesen, og må registreres slik at de kan lagres og tolkes. Akkurat som for styrte forsøk skal du til slutt vurdere feilkilder, forsøke å trekke en konklusjon og dokumentere alt i en rapport.

Disseksjoner – kan være både styrte og åpne

Indre organer hos sei ved disseksjon
Disseksjon av sei – indre organer

Mange synes at disseksjoner er spennende og utfyller de teoretiske kunnskapene. Under disseksjoner undersøker vi hvordan organismer eller deler av organismer er bygget opp, og ser på organer som vi vanligvis ikke kommer i kontakt med. Vi kan for eksempel dissekere et grisehjerte, et blåskjell eller et krepsdyr slik som en reke.

Disseksjonene må planlegges nøye, og mange ganger tar disseksjonene mer tid enn for eksempel et styrt forsøk. Under arbeidet er det viktig å dokumentere det du ser, gjennom notater, tegninger og foto. Det vanlig at disseksjonen ender opp med en beskrivende rapport.

Datasimuleringer

Skjermbilde fra en animasjon.
Bilde fra simulert forsøk med pepsin og eggehvite

Datasimuleringer er ofte modeller av virkeligheten. Et dataspill er en simulering laget for å gi underholdning. Andre simuleringer er laget for å optimalisere produksjonsprosesser eller for å lære seg noe. Grensene mellom de forskjellige typene er uklare, og mange hevder at mer læring vil skje ved hjelp av spill i framtiden.

Simulerte forsøk har den fordelen at de kan gjentas mange ganger uten for- og etterarbeid. Det går raskt, du trenger ikke skaffe utstyr, og det er ingen risiko knyttet til forsøkene. Du kan også bruke simuleringene til å forberede deg på det fysiske forsøket, eller til å repetere. Prøv for eksempel forsøket Pepsin løser opp eggehvite.

Læringsressurser

Forskning

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter