Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Den unge biologenChevronRight
  4. Feltarbeid i fjelletChevronRight
  5. Om feltarbeid i fjelletChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Om feltarbeid i fjellet

Etter hvert som vi beveger oss høyere, forandrer landskapet, floraen og faunaen seg. Det blir kaldere og mer værhardt. Store trær blir erstattet av lavtvoksende arter. Lenger opp blir trær og busker erstattet av lavtvoksende gresstuer og lav. Høyest opp er det bare stein og snø tilbake.

Fjellandskap. Foto

Fjellet – over tregrensa

”Fjellet” definerer vi vanligvis som området over tregrensa. ”Tregrensa” er der trærne slutter å vokse fordi vekstforholdene er for dårlige, slik som for lav temperatur eller mangel på fuktighet. Hos oss varierer det mye hvor tregrensa går, og det er fjellbjørka (sammen med rogn, furu og gran) som klatrer høyest opp, og som danner vegetasjonsgrensa mot fjellet.

Kystlandskap. Foto
Ved Båtsfjord i Finnmark finst det ikkje tre i det heile, her ligg tregrensa på tilnærma 0 moh

Trærne vokser høyere der det er massive fjell, slik som i Jotunheimen, mens tregrensa synker når vi nærmer oss havet. I Norge kan vi grovt sett regne tregrensa fra 0 til cirka 1200 moh. I deler av Finnmark vokser det nesten ikke trær i det hele tatt, og tregrensa er her tilnærmet 0 moh., mens den i Troms strekker seg opp til 100–200 moh. I det sentrale Sør-Norge (nærmere bestemt i Utladalen i Jotunheimen) kan fjellbjørka vokse så høyt som 1280 moh., men vanligvis stopper veksten i denne landsdelen ved 800–1000 moh. Ut mot kysten av Sør-Norge er tregrensa ofte bare 200–600 moh. Dette betyr at økosystemet ”fjellet” starter svært ulikt alt avhengig av hvor vi befinner oss i landet.

Fjellet deles inn i tre soner

Fjell med noe vegetasjonsdekke. Foto
Lavalpin fjellsone ved Knaben i Vest-Agder. Lyng, torvmyr, små fjellvann og mange flyttblokker dominerer terrenget.

Lavalpin sone – der skogen slutter

Der skogen slutter, begynner fjellet. Like over tregrensa starter den lavalpine sonen. Her er plantelivet variert, vi kan finne enkelte spredte trær, mens dominerende plantearter er krekling, røsslyng, blåbær, grepplyng, tyttebær og ulike viere. Vi finner vanligvis mange små og store torvmyrer, tjern og fjellvann i denne sonen. Sonene strekker seg til der sammenhengende blåbærvegetasjon og vierkratt tar slutt. I Sør-Norge vil det si opp til cirka 1400 moh. og i Nord-Norge opp til cirka 900 moh.

Mellomalpin sone – gress og mose dominerer

Fjellandskap. Foto
Mellomalpin fjellsone om lag 1250 moh. på Aurlandsfjellet i Sogn og Fjordane.

Over den lavalpine sonen begynner den mellomalpine sonen. Her finner vi sammenhengende vegetasjon i form av gress og mose, men myrene, blåbærlyngen og vierkrattet forsvinner. I Sør-Norge går den mellomalpine sonen opp til cirka 1700 moh.

Høyalpin sone – grått landskap med stein og lav

Høyere opp er den høyalpine sonen. Her slutter den sammenhengende vegetasjonen, og plantene finnes bare enkeltvis. I denne sonen er det mye stein og bart fjell som er overvokst av lav, snøen ligger lenge, og landskapet ser grått ut.

les mer

Det høyeste fjellet

Snødekt fjelltopp. Foto
Norges høyeste fjell Galdhøpiggen rager 2469 moh.

Det høyeste fjellet på norsk territorium er Jøkulkyrkja på Dronning Mauds land i Antarktis med sine 3148 moh. Den velkjente Galdhøpiggen er med sine 2469 moh. Norges høyeste fjell og også det høyeste fjellet i Skandinavia og i hele Nord-Europa. Det ligger i Jotunheimen (Lom kommune, Oppland fylke) og er en del av Jotunheimplatået som utgjør et fjellplatå i omtrent 2000 meters høyde, og som, i likhet med de fleste andre fjell i Sør-Norge, er en del av den kaledonske fjellkjede.

Stolen sett ovenfra. Foto
Preikestolen i Lysefjorden i Rogaland rager cirka 630 moh. og er et svært populært utfartspunkt. I 2009 besøkte mer enn 130 000 mennesker fjellet.

I den kaledonske fjellkjede finner vi også den spektakulære Besseggen som er en smal fjellrygg mellom det store fjellvannet Gjende og det mindre Bessvatn. En fottur hit om sommeren avslører hvor populær den norske fjellheimen er å vandre i. Lenger sør i landet vårt, i Ryfylke i Rogaland, finner vi de stupbratte klippene Kjærag og Preikestolen, som faller henholdsvis 1000 og 640 meter loddrett ned i Lysefjorden.

Ekskursjon til fjellet

Issoleie. Foto
Issoleie ([i]Ranunculus glacialis[/i]) er en av de plantene som vokser høyest oppe i Europa, og kan vokse helt opp til 4200 moh.

Man kan bruke et helt liv på å utforske fjellene våre, og vi er heldige som bor i et land med et slikt flott og variert fjellandskap. Dette gir oss enestående muligheter for naturopplevelser, men også et stort ansvar for å forvalte den unike naturen på en fornuftig måte slik at fjellheimen med alle dens beboere og alt dens liv bevares.

Selv om fjellet mange ganger kan virke ugjestmildt og ubeboelig, er det langt fra livløst. Her er det tvert om mye liv! Men for å klare seg må organismene være tilpasset de utfordrende miljøforholdene fjellet byr på. Det er lange, kalde og snørike vintre, korte somre og nesten alltid værhardt og vindfullt.

Elver gjør feltarbeid i fjellet. Foto
Tre elever studerer livet i fjellet.

Det er også viktig at du som besøker fjellet, er godt utrustet. Varme og vindtette klær, ull innerst mot kroppen, lue, gode sko, sekk med mat, drikke og ekstra klær er påkrevet.

Når du drar på ekskursjon i fjellet, vil du få muligheten til å studere livet her, og ikke minst hvordan planter og dyr er tilpasset miljøforholdene til fjells. Du vil snart oppdage at livet i fjellet er svært forskjellig fra livet i lavlandet eller langs kysten, og kanskje vil du se hvor sårbart livet i fjellet er for menneskelige inngrep?

På de følgende sidene presenterer vi forslag til ekskursjonsoppgaver som vi mener er velegnede for å studere livet i fjellet og fjellets økologi.

Læringsressurser

Feltarbeid i fjellet