Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Den unge biologenChevronRight
  4. Feltarbeid i fjæraChevronRight
  5. FjærepyttenChevronRight
TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

Oppgaver og aktiviteter

Fjærepytten

I en eksponert fjære er værforholdene ofte tøffe, med høye bølger som treffer land. Etter en periode med uvær samler sjøvann seg i små og store dammer langs fjæra. Disse kalles "fjærepytter". På bildet ser du en relativt stor fjærepytt, som ligger like ved åpent hav.

Fjærepytt. Foto

Hensikt

I denne oppgaven skal du undersøke livet i en fjærepytt. Du skal også registrere hvordan miljøforholdene i pytten varierer over tid.

Miljøforhold

Fjærepyttene blir fylt med vann bare fra bølgeslag ved uvær eller når det regner, og vannet kan ikke forsvinne fra pyttene unntatt ved å fordampe. Mange ganger myldrer fjærepytten av liv, andre ganger er livet sparsomt.

En typisk fjørepytt overgrodd med grønalgar.
Typisk fjærepytt overgrodd med grønnalger.

Miljøforholdene i fjærepytten er helt annerledes enn i havet utenfor. Uten påfyll av nytt vann vil saltholdigheten øke når det ferske vannet fordamper. Ved regnvær vil saltvannet i fjærepyttene fortynnes, og saltinnholdet synker. Om sommeren varmes vannet i pytten opp og holder ofte en langt høyere temperatur enn havet. Vannbevegelsen i pytten er liten, og vannet er oftest nesten stillestående sammenlignet med havet utenfor.

Utstyr

  • datalogger
  • datamaskin
  • elektroder for temperatur, oksygen, pH og saltinnhold
  • termometer
  • finmasket håv
  • plastbakker
  • målesylinder eller begerglass
  • pinsetter
  • felthåndbok over livet i fjæra
  • skriveunderlag
  • kamera/mobil

Framgangsmåte – del 1

Datalogging av miljøforhold i en fjærepytt

  1. Datalogger. Foto
    MultiLog - en type datalogger.
    Før du begynner på denne oppgaven, må du bestemme deg for over hvor lang tid du vil registrere miljøvariasjoner. Ett døgn er et godt utgangspunkt, men dette betyr at loggingen må settes i gang dagen før klassen skal på ekskursjon. Du kan også registrere variasjoner over noen timer.
  2. Det er aktuelt å registrere variasjoner i temperatur, pH, oksygenmengde og saltholdighet – alt avhengig av hvilket dataloggingsutstyr skolen har. Det er viktig å teste utstyret på forhånd og gjøre seg kjent med dataloggerens innstillinger og bruk. Pass også på at elektrodene er riktig kalibrert.Hvis du har tid, kan du logge forholdene i to fjærepytter som ligger i forskjellig avstand fra havet.
  3. Før du starter registreringen, lager du hypoteser om hvordan du tror variasjonene i de parametrene du tester, vil være i løpet av testperioden.
  4. Når loggingen er ferdig, lastes dataene ned til en datamaskin og behandles videre derfra.

Til ekskursjonsrapporten

  • Fortell hvilke parametre du valgte å overvåke i fjærepytten, og begrunn hvorfor du valgte disse.
  • Lag grafer med tilhørende verditabeller for dataene du har registrert.
  • Studer variasjonene og kommenter disse.
    • Stemte hypotesene dine?
    • Var variasjonene slik du forventet?
    • Hva kan være årsaken til variasjonene?
    • Hva har de å si for livet i fjærepytten?
    • Er det noen sammenheng mellom dine målinger og mangfoldet (eller mangel på mangfold) av liv i fjærepytten?
  • Presenter resultatene og vurderingene dine for klassen.

Framgangsmåte – del 2

Skildring av fjærepytten og undersøkelse av livet her

  1. Elever gjør undersøkelser i fjæra . Foto
    Bruk en håv til å samle smådyr i pytten.
    Anslå
    • hvor stor fjærepytten er
    • hvor mye vann den inneholder
    • hvordan pytten ser ut
  2. Beskriv form og beliggenhet til pytten.
  3. Anslå eller mål hvor dyp pytten er.
  4. Kan du observere noe som kan indikere hvor lenge vannet har stått i pytten?
  5. Fyll en målesylinder eller et begerglass med vann, og beskriv hvordan det ser ut på farge, og hvordan det lukter. Sett sylinderen på et hvitt underlag for å se vannfargen tydelig.
  6. Beskriv hvilke alger og dyr du kan se med det blotte øye. Ta bilder.
  7. Mål eller beregn hvor langt fra og høyt over havet pytten ligger. Lag en skisse. Husk å notere alle observasjoner.
  8. Tanglopper på mørk bakgrunn. Foto
    Tanglopper (amfipoder) er vanlige blant tang og tare i fjæra.
    Fortsett med å bruke en finmasket håv og fang smådyr i pytten.
  9. Legg dyrene i en plastbakke med vann fra pytten.
  10. Registrer og noter hvor mange ulike arter du fant og plasser dem i systematiske grupper.
  11. Prøv å artsbestemme noen av organismene (du vil sannsynligvis finne flest krepsdyr slik som reker og små amfipoder). Ta bilder.

Til ekskursjonsrapporten

  • Lag en skisse, og sett denne sammen med bilder som viser hvordan fjærepytten ser ut, og hvor den ligger i forhold til havet.
  • Si noe om hvor høye bølger det må være for at vannet i pytten skal fylles på eller skiftes ut. Hvor ofte tror du dette skjer? Vil pytten ofte tørke helt ut? Renskriv observasjonene dine, og sett disse inn i rapporten.
  • Lag en liste over dyr og alger i fjærepytten og plasser organismene i systematiske grupper.
  • Forsøk å sette opp et næringsnett for pytten – hvem spiser hvem i dette lille og sterkt avgrensede økosystemet?
  • Hvordan må organismene som lever her være tilpasset for å overleve i de varierende miljøforholdene?
  • Sammenhold dine observasjoner med resultatene fra dataloggingen ovenfor.

Læringsressurser

Feltarbeid i fjæra