1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Den unge biologenChevronRight
  4. Feltarbeid i fjæraChevronRight
  5. Tang og tareChevronRight
TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

Oppgaver og aktiviteter

Tang og tare

Langs norskekysten er de store tareskogene dominerende helt ned til omtrent femten meters dyp. Noen store brunalger dominerer tareskogene, men på stilken av de store brunalgene vokser mange mindre tarearter. I fjæresonen er mangfoldet av grønne, brune og røde alger ofte stort i eksponerte områder.

Tare under vann. fFto

Hensikt

I denne feltoppgaven er målet å samle inn og artsbestemme tang- og tarearter fra fjæresonen og ned i tareskogen ved hjelp av en tangrive.

Utstyr

  • Tangrive. Foto
    Tangrive
    tangrive med tau (og eventuelt også med "sikkerhetsline")
  • algeflora
  • store plastbakker
  • skriveunderlag
  • kamera eller mobiltelefon
  • eventuelt båt

Om tangriva

En tangrive er en liten rive av metall festet til enden av et langt og sterkt tau. Når riva kastes ut i tareskogen, vil den fange tarestilken når du drar den sakte på land. Det er en fordel å kaste riva fra et sted der bunnen er relativt glatt og ikke full av store steiner, fordi riva lett kan sette seg fast.

Dersom dere har tilgang på båt, er det lurt å ha en sikkerhetsline med en liten dobbe på riva og slippe riva ut fra båten. Hvis riva setter seg fast når den hales mot land, kan den løsnes den motsatte veien fra båten ved at dere haler i sikkerhetslinen.

Framgangsmåte

Fingertare på algekroken
Algefangst.
  1. Begynn med å lage en oversikt over hvordan tangbeltet ser ut der du skal samle inn algene. Noter og ta bilder.
  2. Etter hvert som algene samles inn, er det lurt å legge dem på et fuktig underlag eller på en annen måte holde dem fuktige, for eksempel ved å legge algene i store plastbakker. Hvis de blir liggende i steikende sol, tørker de fort inn.
  3. Bruk algeflora eller annen bestemmelseslitteratur, og artsbestem algene dere har samlet. Ta notater, lag tegninger, og ta bilder.
  4. Se spesielt etter små, epifyttiske alger som vokser på stilkene til de store brunalgene.

Til ekskursjonsrapporten

  • Lag en artsliste over algene dere fant og ta med bilder av noen arter.
  • Hvilke arter var mest tallrike? Hvilke arter vokste helt i vannkanten og hvilke fant dere dypere? Fant dere alger med flyteorganer?
  • Beskriv grisetang, som er vanlig i fjæresonen, og finn formerings- og flyteorganer hos denne arten.
  • Hvilke alger vokste på stilken av de store brunalgene? Hvorfor vokser de røde algene her? Hvordan er de tilpasset og hva blir begrensende abiotiske faktorer på tarestilken?
  • Fant du virvelløse dyr på noen av algene? Beskriv og artsbestem disse.

Om stortare og fingertare

Stortare (Laminaria hyperborea) og fingertare (Laminaria digitata) er store brunalger som ligner på hverandre og er utbredt langs hele kysten vår. Begge artene har et festeorgan nederst, en kraftig stilk og en fingerformet bladplate øverst.

Stortare og gristang. Foto
Stortare og grisetang

Stortaren kan bli opptil 4–5 meter høy, men er vanligvis omkring 2 meter. Stilken er lite fleksibel og ganske stiv med et rundt tverrsnitt og en ru overflate, mens bladplaten sjelden er over 1 meter bred. Stilken og festeorganet er flerårige, og kutter vi over stilken, kan vi telle årringer og aldersbestemme planten.

Fingertare på stein i fjæra. Foto
Fingertare vokser i eksponert fjære ved Hidra i Vest-Agder

Fingertaren har en opptil 3 meter lang stilk som er glatt og bøyelig, noe som skiller fingertaren fra stortaren. Fingertaren former seg etter eksponeringsforholdene. På utsatte steder kan taren nesten mangle stilk og ha lange bladfliker, mens den i beskyttede områder og på dypt vann har lang stilk og bredere og tynnere blader, og er lite oppsplittet i fliker.

Læringsressurser

Feltarbeid i fjæra