Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Den unge biologenChevronRight
  4. Feltarbeid i fjæraChevronRight
  5. PlanktonChevronRight
TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

Oppgaver og aktiviteter

Plankton

Plankton er små organismer som lever i vann, og som driver med vannstrømmen. Det finnes dyreplankton og planteplankton, og alle disse planktonorganismene er viktig føde for andre organismer både i havet og i ferskvann. Planteplankton i havet er dessuten jordas viktigste produsenter av oksygen.

Hensikt

I denne oppgaven skal du samle inn plankton.

Plankton driver med strømmen

Selv om de fleste planktonorganismer kan svømme eller bevege seg på annen måte, klarer de ikke å overvinne strømninger i vannet, og de driver derfor ukontrollert av sted.

Planktonoppblomstring

Planteplankton er marine nøkkelorganismer og er utbredt i alle hav. Gruppen kalles også fytoplankton, og algecellene varierer i størrelse fra omtrent 2 til 200 µm (1 µm = 0,000001 m = 0,001 mm).

Algene bruker sollys, vann og oppløst karbondioksid til fotosyntesen, men er også avhengig av næringsstoffer som tilføres fra dyphavene. Når lysstyrken tiltar om våren og havet har fått tilført næring fra dypere områder, starter planteplanktonet primærproduksjonen og øker kraftig i antall. Havet kan bli misfarget av de enorme mengdene av ørsmå planteceller som dannes.

I næringsrike hav, slik som i Nordsjøen, har vi årlige oppblomstringer av planteplankton om våren og om høsten, slik som figuren under viser. I tropiske hav, som er relativt næringsfattige, mangler sykliske oppblomstringer av planteplankton.

Planteplankton er i sin tur næring for dyreplankton (zooplankton), som vanligvis øker i antall noen uker etter at planteplanktonet har nådd sitt maksimum. Både plante- og dyreplankton er svært viktige næringsorganismer for fiskeyngel og andre organismer i havet. Uten plankton hadde ikke næringsnettene i havet fungert. Marint planteplankton er dessuten jordas viktigste produsenter av oksygen.

Hensikt

I denne oppgaven skal du samle inn plankton.

Utstyr

  • planktonhåv
  • planktonsiler (silsett)
  • plastbakker/plastflasker
  • spruteflaske med vann
  • bestemmelseslitteratur eller bestemmelsesduk
  • eventuelt båt

Framgangsmåte

Planktonhåv. Foto
Planktonhåven er laga av svært finmaska nett og har ein sil montert i enden. Storleiken på hòla i silen bestemmer kor store dei minste planktoncellene som blir samla inn, blir.

Hvor mye plankton som til en hver tid finnes langs kysten vår, avhenger blant annet av årstid og værforhold.

  1. For å samle plankton bruker du en planktonhåv som taues etter en båt eller trekkes fra land.
  2. Tauet som planktonhåven henger i, bør være minst 20 meter, gjerne enda lengre. Pass på at du fester tauet i båten eller har en dobbe i enden av tauet, slik at du ikke mister håven. Dersom dere ikke bruker båt, kan håven alternativt trekkes over en bukt eller fra en brygge inn mot land. Pass også på at håven taues langsomt og jevnt, helst i områder der vær og vind har presset plankton mot land, slik som inne i en bukt med svak pålandsvind.
  3. Tau håven i 5–10 minutter før den hales opp.
  4. Når tauingen er unnagjort, vrenges håven, og silen tømmes (eventuelt skylles) ned i en plastbeholder eller plastbakke.
  5. Gjenta innsamlingen flere ganger dersom du ikke får mye plankton i første trekket.
  6. Studer planktonprøvene med lupe. Det kan være lurt å sile prøven gjennom et silsett som sorterer cellene etter størrelsen. Deretter kan prøvene fikseres på sprit, slik at de senere kan studeres i klasserommet.
  7. Identifiser hvilke systematiske klasser planteplanktonet hører til, slik som kiselalger, grønnalger og flagellater. Prøv å identifisere noen av planktonorganismene.

Til ekskursjonsrapporten

  • Beskriv planktonhåven og metoden dere brukte for å samle inn plankton.
  • Beskriv området dere samlet inn prøver fra, og få med vindretning, vindstyrke og vannfarge.
  • Lag en liste over de planktongruppene dere klarte å identifisere. Kan dere finne ut noe om størrelsen på noen av planktonorganismene?
  • Forsøk å sette planteplankton inn i et teoretisk og forenklet næringsnett.

Ta mikroskopbilder med mobiltelefonen

  • Vannprøve med mye plankton. Foto.
    En planktonprøve fra havet sett gjennom mikroskop. På bildet ser du mange små krepsdyr, larver av krepsdyr og encellede alger.
    Ved å holde mobiltelefonen, eller et digitalkamera i passende avstand fra okularet på mikroskopet, kan du ta skarpe bilder.
  • For å fiksere avstanden kan du bruke en dorull eller lignende. Prøv deg fram for å finne den riktige avstanden.
  • Noen mobiltelefoner har usb-inngang, som gjør det mulig å vise mikroskopbildene direkte på pc eller projektor. Ta bilde av skjermen og lim inn i rapporten.

Læringsressurser

Feltarbeid i fjæra