Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Den unge biologenChevronRight
  4. Feltarbeid i fjæraChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagstoff

Om feltarbeid i eksponert fjære

"Eksponert fjære" er den ytterste delen av fjæra som ligger nærmest åpent hav, og som er utsatt for varierende påvirkninger fra havet omkring. Langs vår lange kyst er det et utall av habitater som kan passe inn i definisjonen av uttrykket.

Fjære ut mot havet. Foto
Eksponert fjære fra Hidra i Vest-Agder.

Vannets bevegelse former fjæra

Av og til er det storm, av og til stille. Kraftige bølgeslag vil skape sterk vannbevegelse som i ekstreme tilfeller kan kaste store steiner fra bunnen og opp på land. I tillegg til at isen i siste istid polerte svabergene, har tusenvis av år med bølgeslag og avrenning vært med på å gjøre svabergene glattskurte. Noen steder stuper berget rett i sjøen, mens andre steder strekker flate svaberg seg ut i havet.

Store variasjoner

Rullesteinstrand ved Brusand på Jæren.
Rullesteinsfjære ved Brusand på Jæren.

På Jæren danner rullesteinsstranda eller sandstranda grensen mellom land og storhav, mens i Trøndelag og mange andre steder er kysten oversådd av tusenvis av holmer og skjær som luner og beskytter. Tidevannforskjellen er metervis i nord, mens det i sør omtrent ikke finnes tidevannsforskjeller. Årstidsvariasjonene er store, og det samme er de geografiske forskjellene. En høstdag ved Stad oppleves annerledes enn den tilsvarende dagen ved Oslofjorden.

Tilpasninger til tøffe forhold

Tang og tare vokser på en stein helt ytters i fjæra ved Hidra i Vest-Agder.
Her vokser Fingertare og Krusflik en stein helt ytterst i fjæra.

Organismene som lever i den eksponerte fjæra, må være tilpasset tøffe forhold. Tang og tare må kunne holde seg fast selv under de kraftigste stormene, og dyr som ikke kan flykte til dypere vann, må finne beskyttelse. Et av de viktigste målene med å dra på ekskursjon til ”eksponert fjære” er nettopp å observere og lære om hvilke tilpasninger organismene som lever her, har fått til det å leve i eksponerte miljøer.

Måkefugl på stein. Foto
Svartbak (Larus marinus) er vår største måkeart.

Stort biomangfold

Fjæra er levestedet for svært mange organismer. Det biologiske mangfoldet i fjæresonen er stort, og en ekskursjon hit gir deg muligheten til å se mangfoldet på nært hold og identifisere mange forskjellige systematiske grupper.

Et annet hovedmål er at du skal lære litt om hvordan fjæra ser ut der du bor, hvilke arter som lever hos deg og hvordan du kan bruke praktiske oppgaver for å undersøke dette økosystemet.

To godt kamuflerte måkeunger.
Når man ferdes i fjæra, må man trø varsomt. Her ligger to unger av fiskemåke godt kamuflert mellom steiner. Pass på!

I mange lokalsamfunn langs kysten vår har menneskene utnyttet fjæra og ressursene som finnes her.

I mange områder er deler av fjæresonen vernet av ulike årsaker, for eksempel som fuglefrednings-område i hekketiden. Det er viktig å være oppmerksom på dette når man drar på ekskursjon, og ikke minst se hvordan fjæra brukes og vernes i dag.

For- og etterarbeid

En ekskursjon krever både for- og etterarbeid. På disse sidene finner du forslag til ekskursjonsoppgaver og tips til hva de enkelte oppgavene kan inneholde. Det er selvsagt nødvendig at du tilpasser feltoppgavene til de lokale forholdene du møter i fjæra der du bor.

Elever har matpause i fjæra. Foto
På biologiekskursjon til eksponert fjære

Det er også svært viktig at du tenker sikkerhet når du skal oppholde deg i eksponert fjære. Svabergene er ofte svært glatte, og bølgene kan være store. Havner du i sjøen, kan du være ille ute! Pass på at dere er godt forberedt når det gjelder bekledning og sikkerhetsutstyr, og vær alltid minst to elever sammen om en oppgave.

Du finner også forslag til hva ekskursjonsrapporten kan inneholde. Gjennom en god ekskursjonsrapport vil du lære mye om livet i den eksponerte fjæra, og som klasse kan dere fortelle andre hva dere fant ut og opplevde gjennom ekskursjonen. Ta deg tid til, og bruk krefter på, etterarbeidet, da blir læringen den beste.

Læringsressurser

Feltarbeid i fjæra