Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Den unge biologenChevronRight
  4. Feltarbeid – for- og etterarbeidChevronRight
  5. Bruk av nøkler – hjelp til artsbestemmelseChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Bruk av nøkler – hjelp til artsbestemmelse

Noen ganger er det ikke nok å se på bildene i et oppslagsverk for å bestemme hvilken art du har funnet. Da må du ta i bruk nøkkelen i oppslagsverket. Her får du veiledning i hvordan slike nøkler kan brukes.

Bilder av lyngarter i oppslagsverk. Tegning.

Mange arter å holde styr på!

Jente ser i stereolupe. Foto.
En binokularlupe kan være et godt hjelpemiddel for å se nok detaljer til å artsbestemme.

Det finnes over 15 000 kjente insektarter i Norge, nesten 8000 sopparter og nesten 3000 karplantearter. Ingen har oversikt over alle disse, men heldigvis er det hjelp å få. En flora er en oversikt over planteartene i et geografisk område (for eksempel Norge) eller et bestemt levested (for eksempel en fjellflora). Slike oversikter finnes også over blant annet insekter, fugler, sopp og moser både i bokform og på nett. De inneholder illustrasjoner, artsbeskrivelser og ofte nøkler.

Bestemmelsesnøkler

En enkel flora sorterer plantene etter blomsterfarge (rød, gul, hvit, blå) eller etter voksested (fjell, myr, skog, åker, veikant). Her bestemmes en art ved hjelp av denne grovsorteringen og sammenligning med illustrasjoner og beskrivelser. I en mer vitenskapelig flora er plantene samlet i slekter og familier. I en slik flora finnes gjerne en bestemmelsesnøkkel som er et hjelpemiddel for å forenkle artsbestemmelsen av en organisme eller for å finne høyere nivå som slekt eller familie. Valg av alternative karaktertrekk gjennom flere trinn i nøkkelen fører til målet.

Eksempel på enkel nøkkel – bartrær

Skjema der du velger mellom to alternativer for å artsbestemme. Illustrasjon.
Eksempel på oppbygning av togreinet nøkkel.

En eller flere innganger

Det finnes ulike typer bestemmelsesnøkler, og de tradisjonelt mest brukte har én inngang (”single-access keys”). Trinnene i bestemmelsesnøklene har en bestemt rekkefølge, og det finnes ingen alternative startpunkter i nøkkelen. For hvert trinn gis vanligvis to, helst gjensidig utelukkende, alternative karaktertrekk (togreinet/dikotom nøkkel) som fører videre til neste trinn.

En nøkkel kan også ha flere alternativer for hvert trinn (flergreinet/polytom nøkkel). I nøkler med bare én inngang stopper prosessen av og til opp fordi objektet som nøkles, ikke har de nødvendige karaktertrekkene.

Skjema der du velger mellom flere alternativer hver gang når du skal artsbestemme. Illustrasjon.
Eksempel på oppbygning av flergreinet nøkkel.

Planten som skal bestemmes, kan for eksempel være uten blomst eller frukt, og da kommer man ikke videre i nøkkelen dersom dette er karakterer det spørres etter.

Det blir stadig vanligere med nøkler som har flere innganger (”multi-access keys”). Her brukes de karaktertrekkene man har for hånden ved at de mates inn i for eksempel et dataprogram som så gjør jobben med å sortere bort alternativene som ikke passer.

Utfordringer

Mange insekter i fotomontasje.
Kanskje trenger du både lupe og oppslagsverk med bestemmelsesnøkkel for å artsbestemme disse insektene.

Du trenger ofte en viss basiskunnskap når du skal bruke en nøkkel, eller ”nøkle” som det også heter. En nøkkel inneholder gjerne faguttrykk, og du må vite hva du skal se etter. I de fleste oppslagsverkene av denne typen finnes det en ordliste med viktige karaktertrekk og faguttrykk.

Det er ikke alltid klare skiller mellom alternativene i et gitt punkt i nøkkelen, og man kan derfor av og til velge feil. Dette skyldes delvis at artene varierer mer enn det en flora og spesielt en nøkkel kan få fram.

Bilder av ulike bladformer. Fotomontasje.
Løvblad – karaktertrekk

I andre tilfeller kan karaktertrekk som brukes, være vanskelige å få øye på, og det kan for eksempel være nødvendig å bruke lupe. Noen arter er dessuten vanskelige å skille fra hverandre.

Dersom ingen av alternativene i en nøkkel stemmer, er det som regel et hint om at feil alternativ er valgt på et av trinnene før! Det kan også være at du nettopp har gjort et nytt og spennende funn!

Lyng og lyngnøkkel

Læringsressurser

Feltarbeid – for- og etterarbeid

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Datalogging i feltarbeid

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Bruk av digitale kart i feltarbeid

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Innføring i bruk av "Kart i skolen" på ekskursjoner

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Digitale verktøy i naturfag

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Tree of life – slektskap mellom organismer

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Kreativ bruk av mobiltelefon i undervisningen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Generasjonsveksling hos sisselrot

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Forsøk: Fotosyntese og celleånding – datalogging

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Infusoriekultur

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Artskunnskap og systematikk

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff