Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Den unge biologenChevronRight
  4. KildekritikkChevronRight
  5. Debattoppgave – biologisk mangfold og skogbrukChevronRight
TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

Oppgave

Debattoppgave – biologisk mangfold og skogbruk

I Rio de Janeiro sommeren 1992 undertegnet 150 av verdens statsledere FN-konvensjonen for biologisk mangfold. Den omfatter vern og bærekraftig bruk av alt biologisk mangfold, og de enkelte statene er ansvarlige for å utarbeide forpliktende planer for sitt land. Konvensjonen fra 1992 er senere supplert med mange andre traktater.

Sti innover i skog. Foto

Kartlegging og vern av biologisk mangfold

Mann slår eng med ljå i eng. Foto.
Erik Solheim (daværende Miljø- og utviklingsminister) prøver ljåen under lanseringa av Handlingsplan for slåttemark, juni 2010.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har ansvaret for å skaffe en oversikt over biologisk mangfold i Norge. Kommunene er delegert ansvaret for registrering, og framgangsmåten er beskrevet i en håndbok utarbeidet av DN. Det som skal registreres, er naturtyper, vilt, rødlistearter, ferskvannslokaliteter og marint biologisk mangfold. Datagrunnlaget som kommunene produserer, danner grunnlaget for vurdering av eventuelle tiltak for å bevare mangfoldet.

Jord- og skogbruksnæringen blir sterkt berørt av arbeidet med biologisk mangfold, ettersom de bruker en stor prosentandel av det produktive landarealet.

Kollasj av mange plantebilder. Foto.
Mangfold i planteriket.

Av de 56 naturtypene som registreres, finnes 26 innen kulturlandskap, skog, kyst og havstrand. Det foreligger ennå ingen samlet oversikt over hvor store arealer det er av de ulike typene, fordi kommunene ikke er ferdige med registreringen.

Skogbruksnæringens holdning

Tanken om at noe natur er verneverdig, og at utryddingstruede arter skal bevares, har stort sett slått rot innen skogbruksnæringen, men mange er kritiske til verneomfanget og mener at grunneierne får for liten erstatning for de begrensninger de pålegges. Det har vært mange medieoppslag, og diskusjonen om rovdyr, sjeldne lav- og fuglearter og vern av verdifulle skogområder har vært de mest synlige sakene.

Tidligere fylkesskogmester i Nord-Trøndelag, Mathias Sellæg, setter ord på noe av kritikken fra skogbrukshold. I et innlegg han har kalt "Biologisk mangfold – statisk eller dynamisk", tar han et oppgjør med DN og "disippelskaren deres".

Rotete skogsbunn. Foto.
Moderne skogbruk har tatt i bruk nye metoder, som markberedning av hogstflater.

Sellæg mener at tilstanden i de forskjellige naturtypene henger uløselig sammen med den bruken som har vært av området, og at DN har et for statisk syn på biologisk mangfold. Er det for eksempel så farlig om tidligere beiteskog blir tilplantet med gran? Han hevder at enhver tid har sine naturtyper, bestemt ut fra bruk. Han peker også på at klimaproblemene kanskje er de mest vesentlige i dag, og at økt planting fører til økt binding av CO2.

Utforsk og diskuter

I denne artikkelen finnes lenker til mange eksterne ressurser om biologisk mangfold, og nederst i dette avsnittet finner du en liste med noen av de sentrale aktørene (men ikke alle). Les på hjemmesidene og finn ut hvilke roller og synspunkter de enkelte har, og hvilke vitenskapelige argumenter de har for sitt syn.

Er det slik, som Mathias Sellæg hevder, at arbeidet med biologisk mangfold er overflødig og bare er et fett levebrød for forskere, byråkrater og konsulenter, eller er Norge en del av en verden som "forbruker jorden i rasende fart", slik FN sier?

Ung skog. Foto.
Plantefelt med gran og furu i Drangedal. Skog binder CO2, og mange mener vi planter for lite.

Skal vi bevare alle naturtyper påvirket av mennesker? Hva vil skje med artene som lever i de naturtypene som eventuelt forsvinner?

Hvis dere har mulighet til å arbeide med dette i en klasse, kan dere danne grupper som representerer ulike aktører, og for eksempel arrangere et debattmøte, skrive blogginnlegg eller dra ut for å snakke med noen av aktørene.

Noen aktører:

  • Politikere (lovgivere)
  • Sentrale forvaltningsorganer
  • Lokale forvaltningsorganer og veiledere
  • Skogeiere
  • Skogsentreprenører
  • Skogindustri
  • Forskere
  • Konsulenter
  • Organisasjoner
  • Media

Læringsressurser

Kildekritikk

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

  • Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff