Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Nyttig om biologiChevronRight
  4. Planer, tips og veiledningerChevronRight
  5. Kreativ bruk av mobiltelefon i undervisningenChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagstoff

Kreativ bruk av mobiltelefon i undervisningen

Teknologiutviklingen innen mobiltelefoner åpner for mange nye muligheter til å bruke mobiltelefon i undervisningen. Teknologier som tidligere var atskilt i ulike enheter er nå smeltet sammen. Antallet nyttige programmer (apps) til telefonen er høyt og stadig økende, og kamerakvaliteten er god.

Fotografering med mobiltelefon. Foto.

Mange muligheter med mobil

Stereolupe og dorull som avstandsholder. Foto.
Fotografering med mobil gjennom binokularlupe

Mange telefoner har GPS, akselerometer og , som sammen med tilgang til Internett gir mulighet til å kartlegge retning, bevegelser og geografiske posisjoner. Flere telefoner tillater også tilkobling til eksternt utstyr, som skjermer, høyttalere og sensorer (for eksempel pulsmålere og alkometere).

Mobiltelefonene kan også inneholde lydfiler med fuglesang og kan ta opp lyd. Avspilling av fuglesangene kan være nyttig for å identifisere fugler i felt, gjerne supplert av bilder og feltkjennetegn fra programmer på telefonen. Det er mulig å finne relevant informasjon på Internett direkte fra telefonen, enten vi befinner oss ute i naturen eller på skolen.

Kamera og geotagging – dokumentasjon i felt og på lab

Avføring fra bjørn. Synlige rester av molt. Foto.
Geotagging av ekskrementer fra bjørn er nyttig hvis du skal rapportere funn.

Digitale kameraer er mye brukt til å dokumentere resultater fra felt- eller laboratoriearbeid. Siden kvaliteten på mobilkameraene har blitt stadig bedre og mobiltelefonen oftest er tilgjengelig, blir den mye brukt til dette formålet. I feltarbeid kan man sammen med mobilkameraet bruke mobilens GPS til geotagging av bildene. Hvert bilde blir da merket med eksakt posisjon som kan brukes i bearbeiding og rapportering etter en tur.

Kvalitet les mer

Kvaliteten til et bilde eller en film avhenger i grove trekk av tre elementer: kameraets optikk (”linsen”), lagringsmediet (”filmen”) og etterbehandlingen av bildet (”framkallingen”). Jo bedre kvalitet det er på optikken og lagringsmediet som mobilen har, dess bedre bilder. Kameraer med god optikk (for eksempel fra Carls Zeiss) og 8 megapikslers oppløsning kan gi meget gode bilder fra felt og til labbruk.

Feltarbeid

Spor i snø. Foto.
Spor fra jerv – artsbestemt og redigert på mobiltelefon.

Snøsporet som er avbildet, er et fotavtrykk fra et pattedyr, men hvilket dyr har satt avtrykket? Det minste sporbildet er behandlet i kameraets fotoredigeringsprogram for å endre kontrast og eksponering, slik at detaljene blir tydeligere. Det er da lettere å telle antall tær og plasseringen av dem. På telefonen finnes det et program med nøkkel til å artsbestemme fotavtrykk. Sammenligning med bildet og nøkkelen bekrefter at avtrykket er fra en jerv! Bestemmelsen er gjort i felt, kun med telefonen som hjelpemiddel.

Interaktive feltdagbøker

Gul sopp og grønn mose. Foto.
Kantarell fotografert med mobiltelefon. Hvis du geotagger bildet, kan du lettere finne igjen kantarellstedet senere.

Bildet av kantarellene er også tatt i felt, med naturlig lys og telefonens blits. Da bildet ble tatt, registrerte telefonens GPS den eksakte posisjonen i naturen. I etterkant er bildet redigert noe, og posisjonen er lagt inn i Google Maps. Dette er en gratis tjeneste (maps.google.no) der brukere (f.eks. enkelpersoner eller grupper) kan lage egne kart der spor, bilder og kommentarer kan kobles til områder på kartet. Bilder og feltobservasjoner kan på denne måten bli til interaktive feltdagbøker som du kan velge å dele.

Forstørrelser, prosjektør og teleopptak

Mikroskopbilde av hud. Foto.
Tverrsnitt av tykk hud fra en finger hos menneske – fotografert med mobiltelefon gjennom mikroskop.

Det er ikke vanlig med optisk zoom på mobilkameraer fordi det vil øke de fysiske målene på telefonene. På enkelt vis kan vi likevel utvide mobilkameraets brennvidde. Ved å sette en lupe mellom linsen og objektet kan du ta gode nærbilder av insekt. Kameraet kan også settes direkte på okularet til en stereolupe eller et mikroskop. Bildene kan bli meget gode, og mobilkameraet kan erstatte dyrt og spesiallaget fotoutstyr (se vevsbildet).

Mange telefoner kan kobles direkte til en prosjektør eller skjerm, slik at vi kan vise andre hva som ligger under mikroskopet. Hvis telefonen har denne muligheten, trenger vi kun et enkelt stativ, for eksempel klippet til av en dorullkjerne, for å holde telefonen på plass og i riktig avstand fra okularet.
I felt kan vi på samme måte sette en kikkert foran kameraet og på den måten ta teleopptak.

Redigering og publisering

Bilder og film fra felt eller lab kan redigeres på PC, men det er også mulig å gjøre svært mye av etterarbeidet, inkludert publisering, direkte på telefonen. Filmen Forstørrelse via mobiltelefon (under) viser hvordan mobilkameraet er brukt til å dokumentere sporer fra kråkefot. Bildene og filmsnuttene er tatt med en iPhone, satt sammen og redigert på telefonen i programmet iMovie og publisert direkte i YouTube fra telefonen via en egen applikasjon. Prosessen (fotografering, redigering og publisering) er altså gjort i sin helhet på en mobiltelefon.

Lær deg å kjenne din egen telefon og de mulighetene som ligger i den til å dokumentere og rapportere fra ekskursjoner og forsøk. Utvid mulighetene til digitale presentasjoner, både i undervisning og som rapportmedium!


Læringsressurser

Planer, tips og veiledninger

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff