Hopp til innhold

  1. Home
  2. Kokk- og servitørfag Vg2ChevronRight
  3. DrikkevarerChevronRight
  4. VinområderChevronRight
  5. AfrikaChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Afrika

På Afrika-kontinentet produseres det vin helt i sør og helt i nord. Det produseres vin i alle landene langs Middelhavskysten i nord, men ingen er representert her i landet.

Arbeidere på flat vinmark med skog i bakgrunnen.foto.
Vinmarker ved Cape Town.

På Afrika-kontinentet produseres det vin helt i sør og helt i nord. Det produseres vin i alle landene langs Middelhavskysten i nord, men ingen er representert her i landet. Tidligere ble en del algerisk vin brukt til blanding i «norsk rødvin». Det at disse landene har muslimsk dominans, gjør nok også sitt til at produksjonen ligger lavt.

Sør-Afrika

Kart over vinområdene i Sør-Afrika. Foto.
Kart over vinområdene i Sør-Afrika.

De første vinstokkene kom til Sør-Afrika i cirka 1660, men det var først 20 år senere, da Simon van der Stel ble sjef for det nederlandske Ostindia-kompaniet, at det ble fart på dyrkingen. Han grunnla Stellenbosch, som også i dag er et av Sør-Afrikas mest kjente vinnavn. Også Constantia, et annet kjent vinnavn, ble etablert på den tiden. Sammen med Paarl er disse tre de beste og viktigste distriktene. Vinregionene ligger stort sett i en vifteform ut fra byen Cape Town, men det ligger også noen regioner inne i landet. Kooperativet KWV har vært den klart landets største produsent, men det blir stadig flere private, mindre produsenter.

På grunn av sin rasepolitikk var Sør-Afrika en tid boikottet som handelspartner av de fleste land. Dermed stoppet vineksporten og gode inntekter opp. Dette hindret også mulig fornyelse og nyplanting. Dette er endret nå.

Druer

Hvitvin utgjør størstedelen av produksjonen. Druen Steen (Chenin Blanc) er mye brukt, men også Chardonnay, Sauvignon Blanc og Riesling (særlig til edelråte) kan gi gode resultater. Edelråtevinene får betegnelsen late harvest.

Kollasj: Blå druer

Når det gjelder rødvin, bør vi først nevne landets egen spesielle drue Pinotage. Det er en krysning mellom Pinot Noir og Cincault, som de er veldig stolte av. Den gir vanligvis en dyp rød vin med bra frukt og middels tannin, men fylden kan variere noe. Det lages også en del bra viner av Merlot og Cabernet Sauvignon. Shiraz og Pinot Noir er det også en del av.

Til mat

De letteste pinotagevinene går greit til lyst kjøtt, fjærfe, orientalsk mat og ost. De med mer fylde og tannin går til storfe, grillmat og noen også til viltretter.

De fleste hvitvinene er tørre. Steen går til aperitiff, skalldyr, fisk og noen også til orientalsk mat, alt etter tørrhet, fylde og frukt.

Se ellers etter druetyper i opprinnelsesland.

Kollasj: Matretter til Afrikansk vin

Læringsressurser

Vinområder

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Amerika

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Sør-Amerika – Argentina

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Sør-Amerika, Chile og Uruguay

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Nord-Amerika

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    California - historikk og klimasoner

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Vinregioner i Australia

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Médoc og Graves

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff